Debatt

Kort sagt, lørdag 28. november

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Fritt skolevalg. Ledelse og kommunikasjon. Frykt for konkurs. MS-behandling. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

LOL med ledelse

I A-magasinet forrige fredag, der både Telenor og jeg var med, blir nye ledelsesmodeller omtalt med et ikke spesielt skjult ironisk blikk. Men bak det ufrivillig komiske befinner det seg en utrolig spennende virkelighet.

I Telenor har vi tatt sats og endret måten vi arbeider og leder på. Det betyr at våre ansatte kan velge mer hjemmekontor, for eksempel. Både for å gi familier og folk mer fleksibilitet, men også for å ligge i forkant og gripe mulighetene digitalisering gir oss.

Det krever også mer tillit fra ledere. Vår nye ledelsesmodell handler om å sette felles retning og mål (tight), la de ansatte få tillit til å utføre jobben på sin måte (loose), og deretter følge opp og lære (tight igjen).

Det høres kanskje komisk ut at en norsk konsernsjef skal bruke engelske begreper og modeller. For det første: Det hadde nok vært rarere om han ikke gjorde det, siden tusenvis av våre ansatte er i Asia og ikke snakker norsk. For det andre: Skal man få til endring, må man forklare det på en forståelig måte, som man husker. Vårt mål er at de ansatte skal få mer autonomi, bli sett og være en viktig del av helheten. Får vi til dette, er det ikke småtteri.
Jeg tror nok det var mange som humret litt over morgenkaffen da de leste A-magasinets sak om ledelse. Jeg gjorde det selv. Men tenk, bare tenk, hvor spennende det hadde vært hvis man også gikk litt i dybden, bak de fancy ordene, og faktisk så på hvilke endringer tusenvis av ansatte nå kan møte som følge av det helt ekstraordinære året vi snart har lagt bak oss.

Så Aftenposten, for å si det på konsulentsk: ODIO – Our Door Is Open.

Cecilie Heuch, konserndirektør for HR, Telenor


Elevene skal få større valgfrihet

Vi vil gi elevene større frihet og mulighet til å velge hvilken videregående skole de skal gå på. Å gi elevene flere rettigheter er ikke et angrep på lokaldemokratiet.

Regjeringen vil innføre friere skolevalg for elever på videregående i hele landet. Vi flytter makt fra fylkeskommunen og ned til den enkelte elev. Dette betyr at fylkeskommunene enten må ha fritt skolevalg i hele fylket eller fastsette inntaksområder.

Aftenposten skriver 26. november at regjeringen burde latt forslaget om fritt skolevalg bli liggende i skuffen. De mener vi har glemt at det er stor forskjell på fylkene.
Vi har justert forslagene etter innspillene vi fikk, nettopp for å ta hensyn til lokale forskjeller. I fjor sendte vi to modeller på høring, begge er nå skrotet. Den nye modellen skal gi fylkene mulighet til å lage inntaksregioner, blant annet for å hindre lang skolevei. Prinsippet om fritt skolevalg skal ligge til grunn, men fylkene kan skreddersy til sitt behov. Forslaget vårt har i praksis vært en realitet i mange fylker i mange år, også i fylker styrt av de rødgrønne.

Alle inntaksmodeller har fordeler og ulemper, og jeg klar over at utfordringene i Oslo ikke er de samme som i Nordland. Men det grunnleggende er at eleven skal ha rett til å velge. Ikke alle ønsker å gå på nærskolen, og foreldrenes bosted bør ikke være det eneste som avgjør hvilken skole du får gå på. Gir vi ungdommen tillit til selv å velge studieretning, bør vi også gi dem tillit til selv å velge hvor.

Guri Melby, kunnskaps- og integreringsminister (V)


MS-behandling: mye børs og lite katedral

I Aftenposten 24. november skriver Nina Kristiansen at «NRK gir et ubalansert bilde av forskning i TV-serien Håpets marked». Jeg er helt uenig.

Legemiddelfirmaer tjener 80.000-220.000 kr årlig for hver MS-pasient på bremsemedisin. Den høye prisen skyldes ikke utviklingskostnader, men settes ut ifra helsemyndighetenes betalingsvilje.

Det er i all hovedsak legemiddelfirmaer som administrerer fase 3-studiene som kreves for at et virkestoff kan godkjennes som legemiddel. De kan velge de mest kommersielt interessante (lukrative patenter) virkestoffene fremfor de som er best for pasientene.

Food and Drug Administration (FDA) og European Medicines Agency (EMA) godkjenner virkestoffene som har statistisk signifikant effekt. Effekten trenger ikke være større enn at det er usikkert om legemiddelet er til nytte. FDA og EMA lønnes av legemiddelfirmaer og muliggjør kjøp av innflytelse.

Dagens Medisin har offentliggjort legemiddelfirmaers honorarer til blant andre sentrale MS-nevrologer i en årrekke. De får opptil flere hundre tusen kroner årlig og muliggjør kjøp av innflytelse.

Studier viser at bremsemedisiner har høyst utilstrekkelig effekt, og at stamcellebehandling har mye bedre effekt. MS-nevrologer formidler imidlertid at alt er blitt mye bedre etter at bremsemedisinene kom i 1993.
Rogne har selv MS og har tatt stamcellebehandling i utlandet.

Sigbjørn Rogne, dr. med. og spesialist i fordøyelsessykdommer og geriatri


Kraftfulle tiltak til kriserammede bedrifter

Mange bedrifter sliter som følge av nye tiltak for å forhindre smitte, og det er naturlig at mange bedriftseiere og ansatte er frustrerte. I Aftenposten 25. november uttrykker daglig leder i Parkteatret frykt for at staten skal slå kulturlivet konkurs når futen banker på døren. Jeg kan berolige med at staten ikke vil slå levedyktige bedrifter med betalingsproblemer som følge av virusutbruddet konkurs. I likhet med andre kan også kulturlivet benytte seg av betalingsutsettelse.

Dette er en enkel og fleksibel søknadsordning hvor saksbehandlingstiden er vesentlig kortere enn vanlig. Ordningen kan benyttes av både næringsdrivende, selskaper og privatpersoner og er forlenget til 28. februar 2021. Den gjelder både for nye krav og krav det tidligere er gitt utsettelse for.

De aller fleste næringsdrivende og selskaper som har betalingsproblemer som følge av koronasituasjonen, vil få innvilget sin søknad. Forutsetningen er at de ikke hadde ubetalte skatte- og avgiftskrav med forfall før 29. februar 2020.

Jeg har stor forståelse for at koronatiltakene setter mange næringsdrivende i en vanskelig situasjon. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å hjelpe. Med denne utsettelsesordningen vil de aller fleste næringsdrivende med betalingsproblemer som følge av virusutbruddet, kunne få utsatt skatter og avgifter til etter at den nye kompensasjonsordningen er kommet på plass.

Magnus Thue, statssekretær, Finansdepartementet (H)

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 25. januar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 26. januar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 23. januar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 22. januar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 21. januar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 20. januar