Debatt

Som transperson kan du aldri være god nok | Karoline Skarstein

  • Karoline Skarstein
    Transperson

Hele transdebatten er nå blitt så banal at det kanskje ikke er rart at stadig flere unge føler behov for å gjøre endringer på kroppen sin for å få leve i fred, skriver Karoline Skarstein. Foto: Silje Takle

Det er et problem at transkvinner har penis, men det er søren meg også et problem når vi fjerner den.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Denne sommeren har vi gjennom en mengde kommentarer og debattinnlegg i diverse aviser fått høre at det er et problem at man nå kan skifte juridisk kjønn uten kirurgi. Samtidig presenteres det gjerne som et problem at det i det hele tatt gis kirurgi, og spesielt at det nå kanskje kan bli lettere å få tilgang. Senest 3. august ble det omtalt som «selvskading» i Aftenposten.

Meningsløs garderobejakt

Så snakkes det stadig om frykten for den «hårete transkvinnen i damedusjen». For plutselig er kjønn et utseende, og kvinne er noe du må «passere» som. Når transkvinner da forsøker å passere, får de kjeft fordi «kvinne er ikke et utseende».

De siste årene har det også begynt å dukke opp historier om mer maskuline biologiske kvinner som nå får bråk på toalettet, fordi de ikke ser «kvinnelige» nok ut. Jakten på transkvinner går nå også utover kvinner som ikke passer til stereotypien.

Sannheten er at i dag kan du som transkvinne leve ganske normalt, så lenge du «passerer» og så lenge du har gjort de nødvendige inngrepene for å kunne klare det. En transkvinne blir først et problem og gjenstand for offentlig debatt med en gang det er noe galt med utseendet, med en gang utseendet skaper tvil hos cispersoner. Er det en penis nedi trusen der, eller er det ikke?

Les også

Strid om nye retningslinjer for transpersoner. Uforsvarlig, sier FHI. FHI har misforstått, svarer helsedirektøren.

Debatten skaper mer dysfori

Hele transdebatten er nå blitt så banal at det kanskje ikke er rart at stadig flere unge føler behov for å gjøre endringer på kroppen sin for å få leve i fred. Den debatten mediene har kjørt over flere år, skaper dysfori. Det skaper et behov for fysiske endringer på unge transpersoners egne kropper.

Og når det på toppen av det hele argumenteres for at lov om selvbestemt juridisk kjønn bør reverseres, fordi mange unge nå kan komme til å angre, så faller hele argumentasjonen til skeptikerne sammen. For i dag kan du faktisk få muligheten til å leve som det kjønnet du opplever deg som, uten kirurgiske inngrep, uten potensial for overbehandling.

Å fjerne den muligheten vil bare skape flere historier lik den vi ser i rettsapparatet vårt akkurat nå, der transmannen Tobias Reiten går til sak mot staten etter at han opplevde seg presset til å gjennomgå kirurgi han egentlig ikke hadde behov for, bare for å få endre juridisk kjønn.

Med så mye hat og debatt rundt transpersoners kropper, er det jammen ikke rart unge transpersoner i dag føler behov for å gjøre fysiske endringer.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Ceval Omar (25) har kjent på både rasisme, kvinnehat og transfobi. Nå løftes svarte transpersoners rettigheter frem.

  2. Les også

    Kjønnsideologien kan føre til en stor medisinsk-etisk skandale | Henrik Vogt og Glenn-Peter Sætre

  3. Les også

    Svært få transpersoner som får behandling, angrer | Espseth & Jentoft

Les mer om

  1. Kjønn
  2. Likestilling
  3. Kropp

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Forståelse av kjønn må hvile på flere kunnskapstradisjoner enn biologi alene

  2. DEBATT

    Det er fristende å tenke at penis er mann, og vagina er kvinne. Så enkelt er det ikke.

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 6. juli

  4. DEBATT

    Kjønnsideologien kan føre til en stor medisinsk-etisk skandale

  5. KRONIKK

    Hormoner og kniv representerer en tung medikalisering av i utgangspunktet friske kropper.

  6. SID

    Eg høyrer om drap på personar som meg nesten kvar dag