Debatt

Arbeiderpartiet skal være ledende på likestilling, men er det slik? | Jørgen Lorentzen

  • Jørgen Lorentzen
    Kjønnsforsker og representant for Nesodden Arbeiderparti

To viktige politikere for partiet gjennom mange år, Marianne Marthinsen (t.h.) og Jette Christensen, ønsker ikke gjenvalg. Det får Jørgen Lorentzen til å reagere. Terje Bendiksby/NTB scanpix

Skal Arbeiderpartiet vinne velgere, ikke minst kvinnelige velgere, må varslerne tas på alvor.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg har kviet meg for å kaste meg inn i diskusjonen om #metoo, men jeg kan ikke la være når jeg leser intervjuet med Marianne Marthinsen (Ap) i Vårt Land 6. juli.

Her får man vite at samtlige varslere med en tilknytning til stortingsgruppen ikke lenger er der, og at både Marianne Marthinsen og Jette Christensen ikke lenger ønsker gjenvalg. To utrolige viktige politikere for partiet gjennom mange år.

Jeg har de siste par årene med stor interesse, både faglig og politisk, fulgt diskusjonen om #metoo og seksuell trakassering. Som forsker på kjønn og likestilling gjennom 30 år vet jeg at det finnes flere sannheter der ute, og at man må ha tilgang til alle fakta for å kunne trekke gode konklusjoner.

Feil med systemet

Nå er imidlertid problemet at kvinner forsvinner ut. Man kan, som partiledelsen, si at det er naturlig at noen trekker seg, og at det foregår fornyelse og utskiftninger. Det foregår både i arbeidslivet og i politikken, og det er bra. Men når det er så systematisk som her, at samtlige varslere er ute og sentrale kvinner trekker seg, så er det ikke lenger naturlig, da er det noe feil med både systemet og politikken.

Jeg er klar over at partiledelsen flere ganger har uttalt at de har håndtert #metoo-saken i partiet på korrekt vis og ikke kunne ha gjort det annerledes, men «the proof of the pudding is in the eating».

Når resultatet er at så mange kvinner forsvinner ut av sentrale roller i partiet, taler det for seg. Da kan ikke ledelsen i Arbeiderpartiet være fornøyd med arbeidet som er gjort. Da trengs det selvransakelse, selverkjennelse og fornyelse av både systemet og politikken.

Ledende i kampen for likestilling

Arbeiderpartiet har vært en ledende kraft i kampen for likestilling mellom kjønnene. Helt siden de første arbeiderkvinneforeningene for godt over 100 år siden, gjennom Kvinneforbund, kampen for likestillingsloven på 1970-tallet, kampen for selvbestemt abort og retten til å bestemme over egen kropp.

Arbeiderpartiet har også vært helt sentralt for å integrere menn i kampen for likestilling, fra Mannsrolleutvalget som Jens Stoltenberg ledet, og fedrekvoten som ble innført av Grete Berget og Karita Bekkemellems mannspanel. Kvinnene har vært helt sentrale for Arbeiderpartiet, og Arbeiderpartiet er intet uten sterk deltagelse fra kvinnebevegelsen.

Samtidig har Arbeiderpartiet en lang patriarkalsk tradisjon, hvor mannsstemmer har veid tyngst, hvor kombinasjonen av alkohol og tvilsomt kvinnesyn har hatt grobunn, akkurat som i de fleste andre politiske partier.

Partiet har også hatt de mest tvilsomme politiske maktkamper med absurde allianser og nærmest blodig kamp om posisjoner. Den tiden er imidlertid forbi. Patriarkatet er dødt og begravet, og det skal ikke gjenopplives.

Den psykologiske volden

I min siste bok (sammen med Marianne Inez Lien) skrev vi om vold mot menn i nære relasjoner. For mennene var den psykologiske volden verst. Den pågående, vedvarende nedlatende måten å bli snakket til på. Det samme har kvinner sagt i mange tiår, og det samme har innvandrere med annen hudfarge sagt.

Det er den kulturen som tillater nedlatende kommentarer og holdninger, som er ødeleggende. Det er den kulturen som gjør at andre snur seg bort i taushet og går forbi istedenfor å stoppe opp, bry seg og engasjere seg.

Når kvinnene i Arbeiderpartiet opplever at de er blitt bagatellisert og ikke godt nok ivaretatt, når saken deres er blitt bortforklart som en del av en maktkamp, er ikke kulturen god nok. Når de er blitt gitt en offerrolle og ikke en stolthetsposisjon, når det hele blir gjort til en håndteringssak og ikke en politisk sak, er ikke kulturen god nok.

Betydningen av varslere

Skal Arbeiderpartiet vinne velgere, ikke minst kvinnelige velgere, skal Arbeiderpartiet rekruttere de beste blant oss, må dette bli til politikk.

Varslere er det beste vi har. Fordi de snakker om det de andre kvier seg for å snakke om, fordi de forteller sannheten, fordi de vil ha en endring, og fordi de vil ha åpenhet. Dette innebærer å skape en annen kultur og en annen politikk.

Skal Arbeiderpartiet har troverdighet i tiden fremover, må vi være helt konsekvente på åpenhet, inkludering og ivaretagelse av dem som snakker makten midt imot.

Vi har ikke råd til å miste flinke folk, og vi har ikke tid til å la en usunn, uformell maktstruktur fortsette å marginalisere viktige stemmer.

Les også

Arbeidsledigheten er rekordhøy. Men Arbeiderpartiet sliter. | Kjetil B. Alstadheim

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. #metoo
  2. Likestilling
  3. Politikk
  4. Seksuell trakassering
  5. Metoo
  6. Kjønn

#metoo

  1. NORGE

    Bok om LO beskriver trakassering, fyll og sexkjøp

  2. KULTUR

    Tomas Espedal etter kritikken om å ha utlevert kvinne: – Med tanke på at jeg nå har gått gjennom helvete, så angrer jeg

  3. KOMMENTAR

    Kostnaden ved svenske #metoo-tilstander

  4. NORGE

    Måling viser at metoo har endret unge menns holdning

  5. VERDEN

    Det er ikke første gang en kvinne forteller Senatet om overgrep. Men Christine Blasey Ford blir behandlet annerledes.