Debatt

Det er på tide med en unnskyldning til kvinnene som valgte kjærligheten | Trude Teige

  • Journalist
  • Trude Teige | Forfatter

755fcdbb-b4aa-3018-4f30-369e40b85cf3.jpg

«Hva betyr ordet tyskertøs? Betyr det virkelig hore?» Jeg nikket. «Men jeg er ingen hore», sa hun med fast stemme.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ulike grupper mennesker som har lidd overlast i det norske samfunnet, har mottatt offisielle unnskyldninger for den uretten de er blitt utsatt for. Men én grupper mangler: De norske kvinnene som ble internert, deportert og fratatt sine norske statsborgerskap fordi de giftet seg med tyske soldater.

Forsvarsminister Jens Chr. Hauge sa etter frigjøringen: «Størsteparten av disse gifte kvinnene har ved sin omgang med okkupasjonsmaktens soldater og tjenestemenn opptrådt på en høyst uverdig måte. I og med at de inngår ekteskap med tyskere, bør deres politiske tilknytning til Norge være brutt. Og det er meget ønskelig at de forlater vårt land så snart som mulig.»

Ingen skal dømmes uten lov og dom

Det er et viktig prinsipp i et demokrati og i en rettsstat at ingen skal dømmes uten lov og dom. I realiteten var det det som skjedde: Mellom 2000 og 3000 kvinner, ingen vet eksakt hvor mange, ble dømt til ikke å være norske.

OPT_tb07b62f_doc6psbywarq8z11sp7bd0f_doc6psc0axa66b1a7swx49a-iXTsoojVDW.jpg Foto: NTB scanpix

Det er verdt å merke seg at det var 28 norske menn som giftet seg med tyske kvinner som hadde vært i Wehrmachts tjeneste i Norge under krigen. Ingen av disse mennene mistet statsborgerskapet. Forordningen, som ble innført i august 1945, gjaldt bare kvinner.

Menn som tjente seg rike, gikk fri

Saken blir ikke bedre når vi vet at menn som tjente seg rike på samarbeid med tyskerne, gikk fri. Men de var ofte middelaldrende menn fra høyere sosiale lag, med både utdannelse og innflytelse. «Tyskerjentene» hadde ingen innflytelse, ingenting de skulle ha sagt – de hadde ingen stemme. Og de har aldri hatt det. Men det er på tide at de får det. At noen sier: Det er på sin plass med en unnskyldning for måten de ble behandlet på.

Det hører med til historien at fortvilte foreldre som bønnfalt norske myndigheter om å hjelpe døtrene, som de fryktet ville sulte ihjel i et utbombet Tyskland, fikk nei fra Gerhardsen-regjeringen. Først vinteren 1946 ga norske myndigheter Norges Røde Kors tillatelse til å starte hjelpearbeid.

Dersom man tar datidens briller på, kan man forstå den forargelse tyskerjentene møtte. Men det er nettopp i slike tider at de som sitter med makten skal verne om de verdiene et demokrati bygger på.

Dømt på et moralsk grunnlag

I 1945 skulle Norge ta et oppgjør med dem som på ulike måter hadde sviktet, men tyskerjentene passet ikke inn i jusen. De ble dømt på et moralsk grunnlag. Det var knyttet til kvinners kjønnsmoral, som kom til uttrykk i bruken av ordene «hore» og «tøs». Dermed ble de for alltid stemplet på en annen måte enn menn som hadde samarbeidet med tyskerne på ulike vis.

I et innlegg i Morgenbladet 29. januar 1948 forklarer psykiater, kriminolog og samfunnsforsker Johan Scharffenberg det som skjedde slik: «Etter krigen var offentligheten preget av moralsk og politisk fordømmelse av kvinnenes adferd. Folk så på dette som et dobbelt svik, som utløste hat og aggresjon. Tradisjonelt hviler et særskilt ansvar på kvinnene i krigssituasjoner. Mannen forsvarer fedrelandet, kvinnene og barna. Hun skal føde nasjonens barn og på den måten tjene fedrelandet. Når kvinnen gir seg hen til fienden, svikter hun sin del av pakten. Hun setter egne drifter foran hensynet til nasjonen og gir på den måten fienden seier. Sviket blir fatalt, en forbrytelse som må straffes hardt. Holdningen viser at kvinners seksualitet kan oppfattes som nasjonens eiendom. Hun kan ikke forelske seg i hvem som helst, og alle minst i fienden.»

Scharffenberg var en av de første som advarte mot nazismen, men han var også en sterk motstander av den behandlingen de såkalte «tyskerjentene» fikk etter krigen.

Nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj har skrevet om krigsbarna, De siste vitnene :

Les også

Hun var 11 år da moren ble skutt: «Mamma lå på en sekk, og ut av sekken rant det korn»

«Jeg er ingen hore»

Under arbeidet med romanen Mormor danset i regnet – som er inspirert av sanne livshistorier og faktiske historiske hendelser både i Norge og Tyskland – møtte jeg en kvinne som etter nesten 70 år i Tyskland hadde flyttet hjem til Norge. Det ble et møte som satte spor. Hun følte ingen skam fordi hun giftet seg med en tysk soldat. Hun giftet seg med mannen hun elsket, og når hun snakket om ham, kunne jeg se 19-åringen i henne. Hun fortalte at mannen hennes kom til Norge på «Blücher». «Tenk så heldig for meg at han overlevde», sa hun og så på meg med et smil. Men det var ikke bare gleden i øynene hennes da hun viste meg det norske passet, som hun nylig hadde fått tilbake. Da så jeg mest sorg, avmakt – og en dose bitterhet. «Jeg er god nok nå», sa hun, før hun i neste øyeblikk spurte meg: «Hva betyr ordet tyskertøs? Betyr det virkelig hore?» Jeg nikket. «Men jeg er ingen hore», sa hun med fast stemme.

Rette opp feilen

For de fleste vil en unnskyldning nå komme for sent. Også for kvinnen med sitt nye, norske pass. Hun døde tre måneder etter vårt møte. Men for hennes datter, og for andre barn og barnebarn av disse kvinnene, vet jeg at en unnskyldning vil bety svært mye. Og jeg er glad for at hun kunne føle seg god nok for Norge før hun gikk bort.

I en tid da den nåværende norske regjeringen er opptatt av å gi beskyttelse til mennesker som kommer fra krig og katastrofer – og holde ute dem som ikke har samme krav på beskyttelse – er tiden inne til å rette opp den feilen som ble gjort mot norske kvinner av en norsk regjering etter krigen i vårt eget land.

Hørt om bigamiloven? Vedtatt av den norske eksilregjeringen i London under krigen — på bekostning av gifte norske kvinner og deres barn:

Les også

Midt i fredens gjenforeningsglede fikk ventende norske hustruer sitt livs sjokk.

  • Har du lurt på hvor kvinnegruppen Ottar har sitt navn fra? Les om en helt usedvanlig person: Lærte svenskene alt det ikke var lov å fortelle om sex
  • Tilbake til 2. verdenskrig. Her kan du lese fantastiske øyeblikksskildringer av hvordan barna opplevet selve invasjonen og dagene etter 9. april 1940. Skrevet av dem selv, 75 år etter! Min 9. april

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Andre verdenskrig
  3. Kvinner
  4. Krigshistorie

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    De ble satt i leirer, fratatt statsborgerskap og sendt ut av landet. Nå gir Erna Solberg tyskerjentene en unnskyldning.

  2. A-MAGASINET
    Publisert:

    Tyskerjentene har noe til felles med kvinner i krig i dag: Nasjoner, soldater og krigsherrer mener de eier kroppene deres.

  3. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: «Tyskerjentene» fortjener en unnskyldning

  4. A-MAGASINET
    Publisert:

    Det var krig. Det ble kjærlighet. Else Gabler ble kalt «tyskertøs», men angrer ingenting.

  5. NORGE
    Publisert:

    Åpner for å be «tyskerjentene» om unnskyldning

  6. NORGE
    Publisert:

    Statsminister Solberg: Tyskerjentene behandlet i strid med Grunnloven