Hva vil det si å være smittet?
Leger bruker ikke begrepet «smittet» om dem som ikke er syke, slik myndighetene gjør.
Ifølge Norsk etymologisk ordbok betyr smitte «overføring av sykdom». Er man smittet, er man altså syk.
En voksen person har til enhver tid ca. 3 kg farlige og ufarlige bakterier og virus i kroppen, noen også korona, uten å være syke. Leger bruker derfor ikke begrepet «smittet» om dem som ikke er syke, slik myndighetene gjør. Vi sier at personen er bærer eller kolonisert. To norske vitenskapelige studier tydeliggjør forskjellen på det å være kolonisert av et smittestoff sammenlignet med å være smittet.
I 1974/75 rammet en dødelig meningokokkepidemi Nord-Norge, også en mann på Svalbard døde. Dette ga mulighet til å undersøke utbredelsen av denne farlige bakterien i en avgrenset befolkning.
Man fant at 48 prosent av alle menn og 19 prosent av alle kvinner var bærere av meningokokker uten å være syke. I alderen 15–24 år fant man meningokokker hos 2/3 av alle menn. Gruvearbeidere hadde bærerfrekvens på mer enn 60 prosent, mens blant ansatte på kontor, i skole og barnehage var færre enn 20 prosent bærere av bakterien. Sentrale helsemyndigheter fant likevel ingen grunn til å sette inn smitteverntiltak.
Smittestoff uten å være syk
En undersøkelse i barnehager viser at ufarlig bærertilstand også gjelder virus. I to forskjellige barnehager undersøkte man gjennom to vintersesonger forekomsten av 19 forskjellige sykdomsvirus hos barn. Man fant at 43 prosent av barna var bærere av alt fra ett til tretten slike virus, likevel hadde 35 prosent av disse barna ikke tegn til sykdom.
Selv for meget farlige bakterier og virus er det ingen direkte sammenheng mellom påvist smittestoff og sykdom. Det er derfor individuelle og personlige forhold som avgjør om et smittestoff skal føre til sykdom.
Informasjonen bør være mer realistisk
Undersøkelsene for covid-19 viser at svært mange som tester positivt, ikke er syke, men er kolonisert. Stadige rapporter om hvor mange som har fått påvist covid-19 har derfor ingen generell interesse, men fører bare til engstelse i befolkningen. Man burde heller rapportere hvor mange (få) som faktisk er blitt syke. Vi har hatt dette viruset lenge, likevel påvises viruset hos langt under 1 prosent. Ut fra infeksjonsmedisinske vurderinger er covid-19 derfor et lite «smittsomt» virus.
De årlige influensaepidemiene tar livet av ca. 900 personer, og arbeidsplasser og skoler er periodevis tomme. Likevel har man ikke funnet grunn til å sette inn tiltak som nå. Også under koronaen har arbeidsplasser og skoler vært tomme, ikke fordi folk er syke, men pga. nedstengning av samfunnet. Influensa medfører på verdensbasis fra 290.000 til 650.000 dødsfall hvert år. WHO har også betegnet influensaepidemiene som pandemier, sist i 2016/2017.
Dersom nasjonale smitteverntiltak fortsatt skal ha allmenn tilslutning, må myndighetenes informasjon om covid-19 og den kommende influensaepidemien bli mer realistisk.
