Debatt

Russisk-fiendtlig propaganda i Aftenposten | Kirsten Engelstad

  • Kirsten Engelstad
    Tidligere riksbibliotekar, førsteamanuensis, forlegger

Aktor i Krims Høyesterett, Natalia Poklonskaya. Foto: STRINGER / X80002 / NTB scanpix

Det er mangel på kildekritikk når ukrainske Mejlis brukes som talerør for tatarene på Krim.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Artikkelen «Putin lovet ham ’et regn av rubler’» i Aftenposten 19. mai er preget av feil.

Vladimir Konstantinov, leder i Krims Parlament, skriver i sin bok To Go One’s Own Way at krimtatarene ikke lenger støtter intervjuede Mustafa Dzjemilev og den Krim-baserte organisasjonen Mejlis. Krims myndigheter bekrefter at de avsatte lederne av nedlagte Mejlis og deres tilhengere flyttet til Ukraina for å fortsette kampen mot Russland i en nyregistrert ukrainsk organisasjon med samme navn.

Det er mangel på kildekritikk når ukrainske Mejlis brukes som talerør for tatarene på Krim.

Ekstremistiske handlinger

Det er en skamplett for Amnesty International at deres ukrainske områdeansvarlige gjør det samme. Ifølge Krims og Russlands myndigheter har Amnesty International ikke besøkt Krim etter 2014.

Dzjemilev beskrives i Aftenposten som «en liten mann med milde øyne». Ifølge russiske myndigheter er han likevel en av arkitektene bak ekstremistiske handlinger, som ifølge aktor i Krims Høyesterett, Natalia Poklonskaya innebar blant annet matblokkade og kutt i vann- og strømforsyningen.

Vil ikke tilbake til Ukraina

Jeg var på Krim i 2017 og 2018. Da intervjuet jeg den krimtatarske nestlederen i Parlamentet på Krim, lederen for en krimtatarsk organisasjon etablert i 2014, samt krimtatarenes øverste religiøse leder. De sa at det nesten ikke er noen der som støtter ukrainske Mejlis, at krimtatarene aldri vil tilbake til Ukraina, og at krimtatarene aldri har hatt bedre fremtidsutsikter.

Det er russisk-fiendtlig propaganda når Aftenposten skriver: «Fem år etter at Russland annekterte Krim, er situasjonen for krimtatarene igjen dyster».

Apropos Russlands annektering av Krim: De russiske soldatene kom, ifølge Vladimir Konstantinov, etter bønn om hjelp fra Krims statsminister og lederen i Parlamentet. Han skriver at republikken Krim ble opptatt i Den russiske føderasjon etter søknad fra Krims statsminister og lederen i Parlamentet.


  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Russland
  2. Ukraina