Debatt

Forskere: Selektiv dokumentasjon av dyrevelferd

  • Stig S. Gezelius
    professor, USN
  • Arne Holm
    forsker, OsloMet
  • Sigrid Stokstad
    forsker, OsloMet
  • Oddveig Storstad
    forsker, NIBIO
  • Frode Veggeland
    forsker, NIBIO

Illustrasjonsfoto: Beslutninger angående overvåking av slakteriansatte, bør bygge på faglige utredninger fremfor selektive medieoppslag, skriver innleggsforfatterne. Foto: Stein Bjørge

Det ville være naturlig å knytte spørsmålet om kameraovervåking til en bred, prinsipiell debatt om ønsket overvåkingsnivå i arbeidslivet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi trenger en offentlig samtale om dyrevelferd. Da er det beklagelig at samtalen fortaper seg i stereotypier og stempling av hele yrkesgrupper.
Vi er i sluttfasen av forskningsprosjektet ANIWEL om iverksetting av dyrevelferdsloven.

Dataene bygger på spørreskjemaer besvart anonymt av 1500 husdyrprodusenter, 300 ansatte i Mattilsynet, personlige intervjuer og slakteri-observasjon. Dataene viser en næringskultur preget av lojalitet til lovverket og målet om god dyrevelferd, med noen unntak. Holdninger og praksiser varierer.

Les også

Riksadvokaten beordrer undersøkelser etter NRK-dokumentar

Fører informanter bak lyset

Samler man nok data om norske husdyrhold, kan dokumentasjonen redigeres til det virkelighetsbilde man måtte ønske. Det bildet av næringen som nå preger offentligheten – negative holdninger til lovverk og dyrevelferd – kan gjenfinnes også i vårt materiale, men da som unntak fra normalen. Ingenting i vårt materiale tyder på at lovlydighetskulturen er spesielt svak i husdyrnæringene.

Dagens debatt er utløst av en dokumentar som viser alvorlige hendelser. Samtidig bærer dokumentaren preg av politisk agenda og vilje til å føre informanter bak lyset. Medienes lite kildekritiske bruk av materialet er derfor overraskende.

Mattilsynets rapport for svineproduksjon i Rogaland, som har vært trukket inn, bygger på tilsyn utløst av bekymringsmeldinger i et fylke som skiller seg ut i vårt materiale. Utvalget var ikke tilfeldig og heller ikke landsdekkende. Rogalandsrapporten gir grunn til bekymring, men gir ikke grunnlag for å generalisere om en hel næring.

Les også

Etterpå måtte hun ringe grisebøndene, og si: «Jeg var ikke den jeg ga meg ut for»

Kameraovervåkings gevinst bør utredes

Brennpunkts dokumentar har utløst en politisk beslutning om kameraovervåking i slakterier, basert på noen sekunders TV-film. Våre data om slakteriene støtter ikke påstandene i Brennpunkts dokumentar: Regelbrudd begås ikke rutinemessig eller systematisk, men er snarere knyttet til uforutsette hendelser i forbindelse med teknisk svikt eller atypisk dyreadferd.

Selektiv dokumentasjon av slike hendelser beskriver ingen næringskultur eller normaltilstand. Beslutninger angående overvåking av slakteriansatte, bør bygge på faglige utredninger fremfor selektive medieoppslag.

Det ville være naturlig å utrede om kameraovervåking gir noen forholdsmessig tilleggsgevinst når Mattilsynet, med få unntak, har inspektører på slakteriene til enhver tid. Det ville være naturlig å knytte spørsmålet om kameraovervåking til en bred, prinsipiell debatt om ønsket overvåkingsnivå i arbeidslivet.

Forskning viser at lovhåndhevelse virker best når den tilpasses tilsynsobjektets egenmotivasjon: Samvittighetsfulle aktører motiveres av veiledning, mens rene opportunister – som i nesten all lovlydighetsforskning utgjør et lite mindretall – motiveres av straff-risiko.

Mistilpasset virkemiddelbruk kan virke mot sin hensikt. Sensasjonspregede medieoppslag kan friste til overforenklet virkemiddelbruk som på sikt kan skade iverksettelsen av lovverket.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Dyrevern
  2. Dyrehelse
  3. Gris
  4. Grisehold