Debatt

Stopp, tenk og sjekk før du deler | Velsand, Egeberg og Hetland

  • Mari Velsand
  • Kristoffer Egeberg
  • Rune Hetland

Vær skeptisk til utrolige eller fengende overskrifter med store bokstaver og utropstegn, oppfordrer artikkelforfatterne. Foto: durantelallera/Shutterstock/NTB scanpix

Kommune- og fylkestingsvalget nærmer seg raskt, og det er en god anledning til å skjerpe bevisstheten rundt vår kritiske medieforståelse.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Også i Norge må vi ta utfordringene relatert til falske nyheter og desinformasjon på alvor. Kommune- og fylkestingsvalget nærmer seg raskt, og det er en god anledning til å skjerpe bevisstheten rundt vår kritiske medieforståelse.

Fremveksten av digitale plattformer, den teknologiske utviklingen og tilgang til nærmest ubegrensede mengder informasjon har gjort det enklere å produsere og dele innhold.

Det gjelder dessverre ikke bare kvalitetsinnhold fra troverdige kilder, men også innhold som ikke er sannferdig, og som lages for å lure eller villede oss.

Formålet kan være økonomisk gevinst og annonseinntekter, eller å villede og oppnå politisk påvirkning.

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet Foto: Thomas Ekstrom

Kristoffer Egeberg, redaktør i Faktisk.no

Rune Hetland, generalsekretær i Landslaget for lokalaviser (LLA)

Forkledd som ekte nyheter

Det er lett å tro at vi enkelt kan skille en ekte nyhet fra en falsk, men i praksis er det ikke alltid like lett. Medietilsynet gjennomførte nylig en befolkningsundersøkelse om kritisk medieforståelse, der fire av ti ikke klarte å gjenkjenne en falsk nyhet. Dårligst stilt var det med de eldste.

I gruppen 60 år og eldre avslørte bare halvparten at nyheten de ble eksponert for, var falsk.

Det er ikke så rart. Slike saker er ofte forkledd som ekte nyheter og distribueres gjennom nettsider som både visuelt og ved navn minner om ekte aviser.

Sakene deles i sosiale medier, ofte med ukjent avsender. Mange av sakene vekker sterke følelser, noe som gjør at vi raskere klikker, kommenterer og deler videre.

Økende problem

De siste årene har falske nyheter og desinformasjon vært et økende problem for demokratiske prosesser i mange land, ikke minst i tilknytning til valg.

Dette kan skje også i Norge, og for å være føre var har et tverrfaglig utvalg oppnevnt av regjeringen utarbeidet en tiltaksplan som skal styrke motstandsdyktigheten mot uønsket påvirkning og hybride trusler. Medietilsynet har deltatt i dette arbeidet.

Et viktig forsvarsverk mot desinformasjon er de redaktørstyrte mediene. I en tid der vi utsettes for falske nyheter og desinformasjon, er det viktigere enn noen gang med sterke, redaktørstyrte medier vi kan stole på.

I Norge er vi så heldige at vi har mange slike medier som driver kritisk journalistikk i sine markeder. Siden høstens valg er et lokalvalg, har de lokale mediene en spesielt viktig rolle – både som formidlere av troverdig informasjon og som en motvekt til potensielle falske nyheter og løgnfabrikker.

Krever et krafttak

Kampen mot falske nyheter og desinformasjon krever et krafttak der felles innsats og samarbeid bør stå sentralt. At flere store medieaktører har gått sammen om faktasjekktjenesten Faktisk.no er et ledd i medienes egen kamp mot falske nyheter. Medietilsynet har kritisk medieforståelse som ett av sine viktigste arbeidsfelt.

Det siste året har tilsynet utviklet et nytt undervisningsopplegg om kildekritikk for ungdomsskolen sammen med Faktisk.no og Utdanningsdirektoratet.

I forkant av høstens valg har Medietilsynet, Landslaget for lokalaviser (LLA) og Faktisk.no gått sammen om en kampanje som skal øke bevisstheten og sette folk flest bedre i stand til å avdekke falske nyheter.

Vær skeptisk

Som enkeltpersoner kan hver og en av oss gjøre noe. For det første må vi lære oss hva vi skal se etter.

  • Vær skeptisk til utrolige eller fengende overskrifter med store bokstaver og utropstegn.
  • Sjekk om du kjenner igjen nettstedet som publiserer saken, og om navnet på journalisten er oppgitt.
  • Se om andre medier du stoler på, rapporterer om det samme, og vær ekstra på vakt dersom saken vekker sterke følelser.

Alle kan vi ta feil. Det kan ligge mye læring i å bli lurt, og heldigvis er ikke alle sakene like alvorlige. Men i dagens informasjonskaos er det viktig å være bevisst på hvilke kilder vi velger å tro på, og nyttig å vite litt om metodene til aktører som forsøker å påvirke oss.

Stopp opp, tenk deg om og sjekk før du deler. På den måten kan du bidra til at falske nyheter ikke spres videre.

  1. Les også

    Les også Camilla AC Tepfers og Håkon Hauglis kronikk: Følelser vinner over fakta. Derfor må vi vaksinere barna våre mot antivitenskap.


Les mer om

  1. Falske nyheter
  2. Journalistikk
  3. Sosiale medier
  4. Faktisk.no
  5. Nettvett

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Selv om faktasjekk er en annerledes form for journalistikk, er den fremdeles journalistikk

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  3. POLITIKK

    NRK-program prøvde å manipulere skolevalget med «fake news»: – Ubegripelig

  4. KRONIKK

    Kritikken mot Folkeopplysningen er endimensjonal, svulstig og selvhevdende

  5. DEBATT

    Facebook Norge om viruspandemien og sosiale medier: Vi bidrar til å holde folk trygge og informerte

  6. DEBATT

    Livet etter pandemien blir ikke det samme som før. Men det er vi som bestemmer hvordan det skal bli.