Debatt

Kort sagt, mandag 29. juli

  • Debattredaksjonen

Tvangslovutvalget og elektrosjokk. Sykehus og teknologi. Offentlig tjenestepensjon. Ubetalte praktikanter. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Innbilt konsensus om elektrosjokk

I eit innlegg 19. juli hevdar leiar av tvangslovutvalet, Bjørn Henning Østenstad, at me diskuterte «ei innbilt problemstilling» i vår kronikk. Saka gjeld tvungen elektrosjokkbehandling etter strafferettsleg naudrett. Me ser det ikkje som eit vasstett juridisk hinder mot slike tvangsovergrep at det står noko om dette på side 592 i ei svært ordrik utgreiing.

Tvangslovutvalet burde ha formulert det som eit forbod i lovteksten, og med klåre konsekvensar ved brot på lova. Meiner dei alvor, bør dei no nytta høvet til å koma med ein tilleggsmerknad der dette er med.
Me registrerer elles Østenstads kolsviartru på elektrosjokk i livstrugande situasjonar. Lobotomi kan grunngjevast på nett den same måten. Hans framstelling av utvalet sitt syn på elektrosjokk er uheiderleg, all den stund det var to medlemmer i utvalet, Vibeke Erichsen og Jens Petter Gitlesen, som tok dissens og kravde forbod mot elektrosjokk utan eksplisitt samtykke.

Frå dissensen til desse, i utvalet si utgreiing, side 594:«Hvorvidt og hvor mange liv behandlingen redder kan vi ikke vite. Dette skyldes sikkert delvis fraværet av systematisk oversikt over bruken av ECT, men kanskje også at behandlerne føler en handlingstvang i slike situasjoner. […] Det er også en reell mulighet at mennesker som kunne vært hjulpet på annen måte vil bli påført skade av helsevesenet ved tvang.»

Desse har òg same syn som oss når det gjeld faren for at framlegget til fleirtalet i utvalet vil kunna føra til auka omfang av elektrosjokk utan samtykke, jf. utgreiinga side 593: «Forslaget innebærer en legalisering som kan komme til å befeste og kanskje utvide en uheldig praksis.»

Ser Østenstad på dette òg som ei innbilt problemstilling? Spørsmålet er naudsynt å stilla, for han har vore med i Kontrollkommisjonen for Nordhordland, Midhordland og Sotra i mange år, pr. i dag som leiar. Kontrollkommisjonane er sandpåstrøingsorgan for psykiatriovergrep. At han har sete der lenge, forklårar truleg kvifor han er så blind for desse overgrepa som han no vil legalisera.

Arve Kirkevik, styreleder, Informasjonssenteret Hieronimus og Joar Tranøy, psykolog og kriminolog


Teknologi, sykehus og mennesker

Festina lente! Il langsomt! (keiser Augustus)

I kronikk 16. juli ser Just Ebbesen for seg sykehus med stadig mer avansert teknologi og stadig mindre fysisk tilstedeværelse, både av pasienter og helsepersonell.

Samhandlingsreformen i helsevesenet er inspirert av japansk bilindustri. Sykehusene skal være hypereffektive, og omsorgen skal ivaretas i hjemmet eller i kommunale institusjoner. Mange pasienter har små nettverk og få omsorgspersoner, og det er et stivt stykke å kreve at de skal overvåke seg selv ved hjelp av IT. IT-skandaler har vi sett nok av i helsesektoren. Kommunale institusjoner mangler, og ingen har oversikt over hva de vil koste å bygge og drive.

Skal sykehuset tilpasses teknologien, eller skal teknologien tilpasses sykehuset? En bilfabrikk skal tilpasses teknologien. Men i sykehus behandler mennesker mennesker, og svaret er: Ja takk, begge deler. Teknologi kan bidra til bedre og kanskje mer effektive sykehus. Men sykehus er mer enn fabrikker, pasienter er mer enn pakker, og de ansatte skal oppleve meningsfylt arbeid med medmennesker.

Styrt av byråkrater i lukkede rom

Planleggingen av sykehus har lenge vært styrt av byråkrater og økonomer i lukkede rom. Styreleder i Helse Sør-Øst har anklaget fagfolk for bare å mele sin egen kake. Her trengs holdningsendring hos makthaverne. Bunadsgeriljaen er uttrykk for vanlige menneskers frykt for hva byråkratene finner på av nyordninger. Ebbesens kronikk er ikke egnet til å dempe frykten.

Ved AHUS og Kalnes skulle teknologi løse det meste og gi stor effektivisering. Men teknologien sviktet, og sykehusene ble bygd for små. Ebbesen var hovedansvarlig for planleggingen på Kalnes. Nå viser kronikken at han fortsatt preges av urealistisk teknologibegeistring. Han unnlater å drøfte hvordan et humanistisk menneskesyn kan prege våre nye sykehus. Det er skremmende. I sykehus, også Oslo universitetssykehus, skal menneskene stå i sentrum, ikke teknologien.

Hans Erik Heier, professor emeritus og leder, Rikshospitalets venner


Fortell offentlige ansatte at de taper på å jobbe lenge!

I Aftenposten forsvarer Harald Engelstad at offentlig ansatte får lavere og lavere alderspensjon dess lengre de arbeider ut over normal aldersgrense. Begrunnelsen er påstand om liten sammenheng mellom pensjonsinnskudd og dagens tjenestepensjon. Engelstad mener arbeidsgivers pensjonssparing for ansatte ikke har noe å gjøre med godtgjørelsen for arbeidsinnsats.

De grunnleggende sammenhenger mellom pensjonssparing og pensjon har vært:

• 30 års opptjening for å få full tjenestepensjon

• Pensjonssparing øker proporsjonalt med økende lønn og utgjør 14–15 prosent av årlig lønn

• Arbeidsgivers tilskudd til pensjonssystemet er en del av godtgjørelsen for
ansattes arbeidsinnsats

• Den samlede alderspensjon man har krav på, utgjør 66 prosent av sluttlønn

Det er selvsagt ikke 1:1 sammenheng. Slik er det i kollektive pensjonssystemer. Pensjonssparingen er knyttet til hva det koster å opprettholde pensjonene for hele kollektivet. Men det er nær sammenheng mellom den pensjon man har rett til og den pensjonssparing som er knyttet til den enkelte arbeidstager. Størst er avviket mellom pensjonssparing og utbetaling av pensjoner for dem som dør tidlig og ikke har etterlatte. De får lite eller intet. Mens de som lever lenge får mer dess lenger de lever.

Det er alvorlig at Engelstad ikke forteller offentlig ansatte at de får lavere og lavere pensjon dess lengre de arbeider ut over normal pensjonsalder. I stedet angriper han Statens pensjonskasse (SPK) i bladet Vi over 60 når SPK informerer om at tjenestepensjon blir lavere og lavere jo lenger du arbeider.

Vår vurdering er den motsatte av Engelstads. SPK og andre offentlige pensjonskasser bør langt klarere fortelle offentlig ansatte i aldersgruppene fra 1944 til 1954 at de taper store beløp i alderspensjon dess lenger de arbeider etter 67 år pluss levealdersjustering. Det tapet kompenseres ikke av folketrygden. Slikt tap rammer nå også aldersgruppene fra 1954 til 1962, men i noe mildere grad.

Hilmar Stavang, Bergen, jobbet til 70, Mette Haase Moen, Trondheim, jobbet til 70, Bjarne Jensen, Oslo, jobbet til 72, Svein Grindahl, Skjeberg, jobbet til 70 og Hans Ravndal, Oslo, 70 og jobber fortsatt


Praktikantskammen

FNs Utviklingsprogram UNDP er blitt kritisert for praksisen med ubetalte praktikantstillinger, blant fra LO i Aftenposten i forrige uke. Innvendingene har handlet om utnyttelse av ung arbeidskraft og at organisasjonen ikke lever som den lærer, da vi som FN-organisasjon burde ha et spesielt ansvar i denne sammenheng.

Vi har forståelse for kritikken. UNDP sentralt har i samarbeid med søsterorganisasjoner i FN-systemet startet et arbeid med en stipendordning for praktikanter som vil gjelde hele organisasjonen. UNDPs nordiske kontor har vært en pådriver i systemet for dette, og har etter lengre tids innsats klart å skaffe finansiering til våre egne praktikanter. Størrelsen på stipendene er under utarbeidelse, da de må anpasses ordningen som UNDP jobber med sentralt.

Arbeidet med stipendordningen har pågått lenge innenfor det bredere FN-systemet som UNDPs nordiske representasjonskontor er en del av. Det er ikke en riktig fremstilling at «UNDP snur» som et resultat av kritikk av praktikantpraksisen i sosiale medier.

Eirik Talleraas, leder, UNDPs nordiske representasjonskontor i Oslo

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Tvangsbehandling
  3. Psykiatri
  4. Psykisk helsevern
  5. Sykehus
  6. Oslo universitetssykehus (OUS)
  7. Helsepolitikk

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 16. oktober