Debatt

Jeg kom til Norge fra Afghanistan for fire år siden. I år var jeg på julebord for første gang. Dette lærte jeg. | Hasina Shirzad

  • Hasina Shirzad
    Masterstudent

Hasina Shirzad kom til Norge som flyktning etter et bombeangrep i Afghanistan. I dag er hun masterstudent. Bildet er fra A-magasinets reportasje i 2017 (link i saken). Stig B. Hansen

Julebordsjokket: når nordmenn trer ut av sine personlige bobler.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For hvert år jeg bor i Norge, blir jeg overrasket over noe.

Da jeg kom til Norge for fire år siden og bodde i Larvik, var jeg overrasket over hvor få folk som bodde i byen og hvor lite interaksjon det var mellom menneskene som bodde der.

For en person som har bodd i en by som Kabul, som har en befolkning på nesten fem millioner mennesker og en kultur hvor folk blir venner mens de er på bussen, opplevde jeg Larvik som en spøkelsesby.

17 mai, på nasjonaldagen, fikk jeg en overraskelse da folk samlet seg i bysentrum. Jeg var sjokkert over at så mange mennesker faktisk bodde der, samtidig som at jeg var forvirret og lurte på hvor de forsvant på vanlige dager.

Den norske bobla

Sakte forsto jeg at nordmenn forsvinner inn i noe de kaller «sin personlige boble». En usynlig grense rundt hver eneste nordmann, kanskje en av de mest forbausende aspektene av norsk kultur.

Denne personlige grensen varierer fra relasjon til relasjon og hvilke antagelser som er knyttet til hvert enkelt forhold mellom individer.

Har du vært venn lenge, eller er det bare en klassekamerat du har hatt i bare to år? To år blir ikke betraktet som lang tid i Norge. Hvis du er en langvarig venn, så klemmer du. Hvis du bare er en venn eller bekjent, så sier du bare hei, og etter at semesteret er over, forsvinner også relasjonen for alltid.

Som alle andre gode immigranter, har jeg lært alt dette og tilpasset meg disse personlige grensene nordmenn har. Jeg har til og med laget min egen personlige boble. Men så kommer julebordet.

Les også

Hvor lang tid tar det å starte et nytt liv i Norge? Hasina ga seg selv 30 dager. Så møtte hun veggen.

Invitert for første gang

Julebordet er en helt egen greie, hvor ansatte får ærlige tilbakemeldinger, verdsettelse og har det gøy sammen. I år var jeg invitert til et julebord for første gang, på jobben jeg har for å finansiere studiene mine.

En uke før julebordet forsto jeg fra samtalene på jobb at denne middagen er veldig viktig og at alle må ha på seg fine klær. Jeg gikk og kjøpte en fin kjole for anledningen, men var ikke sikker på om jeg kjøpte riktig type antrekk.

Julebordet virker som en av de beste aspektene ved norsk kultur, mener Hasina Shirzad. Privat

Ikke bare er interaksjonene og det sosiale livet annerledes i Norge enn i Afghanistan, men stilen er også annerledes.

En av grunnene for å tilpasse stilen er det røffe vinterværet. Men norsk kultur anbefaler for det meste nøytrale, grå til svarte farger, i motsetning til de fargerike antrekkene som blir brukt i Afghanistan ved feiringer.

Vorspiel og fest

Bare to dager før julebordet spurte en ung kollega meg hvilket antrekk jeg skulle ha på meg. Jeg var ikke klar, og sa at jeg ikke var sikker. Kollegaen min reagerte på dette og vi spøkte om stilpolitiet. Derfor dro jeg rett og kjøpte rød leppestift.

Da jeg tok på min nye kjole og røde leppestift, følte jeg meg overpyntet. Da jeg ankom festen, på tiden, som en av de veldig få, innså jeg at de fleste andre allerede hadde startet festen et annet sted først.

Sakte begynte folk å ankomme julebordet. Da forsto jeg at jeg var underpyntet, ikke overpyntet. Jeg lurte på hvor de hadde funnet de kjolene – helt sikkert ikke i lokale butikker her i Norge.

Les også

Kronikk av Hasina Shirzad: Vil fred i Afghanistan bety et nytt islamistisk styre?

Da bobla sprakk

Etter en stund gikk vi til en veldig fint pyntet spisesal. Da alle hadde satt seg på stolen ved navneskiltet sitt, åpnet en kollega julebordet med en sang. Alt utviklet seg som forventet, helt til alle talene var over. Under desserten ropte kollegene mine av glede da DJ-en ble introdusert.

Dette var enda en overraskelse for meg, siden kollegaen min som ropte ellers er en veldig rolig og reservert person på kontoret.

Sjokkene fortsatte da musikken og dansingen startet. Ingen oppførte seg som de personene jeg kjente fra kontoret. Alle var ivrige etter å lære dansemoves fra andre land. De danset hele natten.

Jeg fikk klemmer og en kollega som bare sier «hei» til meg på kontoret, sa plutselig «jeg er glad i deg». Jeg har alltid likt henne og har villet blitt bedre kjent tidligere.

Les også

Hørt om «ghosting»? Slik kan du fordufte fra festen

Tilbake til normalen

Hele kvelden var en helt ny opplevelse, og veldig annerledes fordi den personlige grensen og bobla plutselig hadde forsvunnet.

I asiatiske kulturer er det slik at når du først har begynt å gi en person klem, så klemmer du også når du møter dem igjen ved senere anledninger. I Norge er det ikke slik.

Her virker det som at alt går tilbake til normalen etter slike fester. Folk får tilbake sine personlige bobler. Som de sier: Det som skjer på julebord, forblir på julebordet. Inkludert klemmer! Enda en utfordring for tilpassingsprosessen min.

Uansett, julebordet virker som en av de beste aspektene ved norsk kultur.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Jul
  2. Bedriftskultur
  3. Alkohol

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Kommer vi til å klemme etter koronaen? Alderen din kan avgjøre, mener ekspert.

  2. A-MAGASINET

    – Om jeg får korona, hadde oddsen selvfølgelig vært bedre hjemme i Norge. Men sånn kan jeg ikke tenke.

  3. ØKONOMI

    Slik har ni toppledere rigget hjemmekontoret

  4. KULTUR

    Trippelaktuell Nicolai Cleve Broch: Derfor er innvandringen «en GAVE til Oslo»

  5. KULTUR

    Italiensk toppdiplomat snakker ut om Grandiosa - og norsk byråkrati

  6. A-MAGASINET

    Rune Larsen pleier å si at Sissel Kyrkjebø ble sendt til jorden av én grunn: Denne.