Mentale teknikker er nyttig mot ME | Vegard Bruun Bratholm Wyller

  • Vegard Bruun Bratholm Wyller

Flere studier har dokumenter god effekt av kognitiv terapi, samtidig som risikoen for bivirkninger er svært lav.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.


I de siste ukenes debatt om ME er det kommet flere feilaktige påstander om min og andres forskning. Jeg vil gjerne oppklare:

For ti år siden fremsatte jeg en hypotese om at automatiske stressreaksjoner har betydning ved ME, mens forstyrrelser i immunsystemet ikke er så viktige. Stressreaksjoner involverer både hormoner, nerver, tanker, følelser og adferd – her er det altså meningsløst å skille mellom biologi og psykologi.

Hypotesen er solid forankret i moderne nevrovitenskap, spesielt hvordan hjernen automatisk tolker signaler fra våre omgivelser og fra kroppens indre på bakgrunn av forventninger.

Hypotesen har selvsagt møtt saklig kritikk fra forskerkolleger. Det er jeg er glad for, fordi det har bidratt til å gjøre den mer presis.

Vegard Bruun Bratholm Wyller er professor og overlege ved Barne- og ungdomsklinikken, Akershus Universitetssykehus

Hypotesen styrket

Resultater fra de siste årenes forskning har styrket denne hypotesen, inkludert resultater fra to store, norske studier. Vår egen undersøkelse av ungdom med kyssesyke viser at pasienter med tegn på stress og belastninger (som angst og depresjon) har større risiko for å utvikle ME over tid (Aftenposten, 27. februar).

Studien av legemiddelet rituximab, som hemmer deler av immunforsvaret, viser at denne medisinen ikke har noen effekt mot ME. Effekten tenderte faktisk til å være noe bedre hos de pasientene som fikk placebo (narremedisin). Dette er enda et tegn på at mentale prosesser (som forventninger) har betydning ved ME, på samme måte som ved en rekke andre kroniske sykdommer (for eksempel høyt blodtrykk).

Mentale teknikker nyttig

At mentale prosesser er en del av (ikke hele) bildet ved ME, er en god nyhet. Det gjør at mentale teknikker sannsynligvis kan være nyttig behandling. Denne antagelsen har vist seg å stemme. Flere studier har dokumenter god effekt av kognitiv terapi, samtidig som risikoen for bivirkninger er svært lav.

Den største av disse studiene, den britiske PACE-studien, er blitt meget skarpt kritisert, men en uavhengig gjennomgang av britiske helsemyndigheter viser at denne kritikken i det alt vesentlige er grunnløs (British Medical Journal, 7. februar 2019).

Det mentale treningsprogrammet Lightning Process eller LP, som bygger på en blanding av kognitive metoder og andre fullt ut anerkjente psykologiske teknikker, vet man mindre om vitenskapelig, men en studie tilsier at også denne metoden er sikker og kan ha god effekt. LP blir ofte avvist fordi LP-instruktører tjener penger på sitt arbeid, men dette er selvsagt ingen vitenskapelig innvending mot metoden. Alle legemidler er også knyttet til kommersielle interesser.

Meningsløse personangrep

Fortsatt forskning er nødvendig for økt forståelse av underliggende sykdomsprosesser ved ME, noe som på sikt vil gi bedre behandlingsmuligheter. Slik forskning må inkludere både biologiske, psykologiske og sosiale perspektiver. Jeg håper pasienter, helsemyndigheter og folk flest kan støtte opp om dette – og at jeg i fremtiden slipper å bruke tid og krefter på desinformasjon og meningsløse personangrep.

ME-pasientenes svært alvorlige symptomer og funksjonstap kan best avhjelpes gjennom grundig vitenskapelig innsats. Det vil ta tid – men er en bedre fremgangsmåte enn retoriske krumspring i massemediene.

  • Les mer:
  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.