Debatt

Frp må som alle andre tåle å stå i ubehaget

  • Snorre Valen
    Snorre Valen
    Ansvarlig redaktør i Trønderdebatt og forfatter av boken «Utøyakortet»
Vi må kunne forvente at Frp tør å diskutere det farlige potensialet i konspirasjonsteorier om både innvandring, muslimer og Arbeiderpartiet, skriver Snorre Valen. Bildet viser Frps partiledelse. F.v: Ketil Solvik-Olsen, Sylvi Listhaug og Terje Søviknes.

Når man velger å bruke begreper som «snikislamisering», «korstog» og «kultursvik», kan man ikke kreve å få slippe ubehaget som følger.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Et trist tegn på hvor lite erfaring vi som samfunn fortsatt har med å diskutere 22. juli, er å observere den sterke berøringsangsten Fremskrittspartiets partiledelse utviser i møte med temaet.

I sin frykt for å ta i noe ubehagelig ender Frp opp med en oppfordring til samling så generell og så klønete at partiet i praksis ber om å få slippe mer debatt overhodet.

Men det går dessverre ikke. Frp må, som alle andre, tåle å stå i ubehaget.

Må kunne diskutere

«Tilsvarende må vi stå sammen mot dem som ignorerer [Geir] Lippestads kloke ord og i stedet skaper splittelse i sitt ønske om å utpeke flere syndebukker», skriver Frps ledertrio Sylvi Listhaug, Ketil Solvik-Olsen og Terje Søviknes.

Det er vanskelig å skjønne hvem andre enn AUF det er de her sikter til. Det var AUFs leder som ledet kritikken mot Lippestads omstridte kronikk i Aftenposten.

AUFs anliggende var ikke å «utpeke flere syndebukker», men tvert imot å kreve at vi skal kunne diskutere hvordan konspirasjonsteorier og radikale ideer etter hvert kan ende i ekstremisme og vold.

Ekstremisme oppstår ikke tilfeldig og plutselig

Dette må vi faktisk diskutere. Vi må kunne kreve av venstresiden at den aktivt luker ut antisemittisme i egne rekker, når for eksempel Palestina og Israel diskuteres. På samme vis må vi kunne forvente at Frp tør å diskutere det farlige potensialet i konspirasjonsteorier om både innvandring, muslimer og Arbeiderpartiet.

Innebærer det at noen andre en terroristen bærer noe ansvar for terrorhandlingen? Så klart ikke!

Men om vi skal bekjempe ekstremisme og voldelig ekstremisme, holder det ikke å forstå og fordømme den enkelte terrorist (som i dette tilfellet også er dømt, sitter i fengsel og forhåpentlig aldri mer vil utgjøre noen trussel for noen).

Ekstremisme oppstår ikke tilfeldig og plutselig. Nesten all politisk ideologi bærer kimen i seg til ekstremisme.

Like lite som det er Rødt og SVs skyld at det finnes venstreekstreme, er det Frps skyld at det finnes høyreekstreme. Men det fritar ikke partiene for et særegent ansvar for å demme opp for, og bekjempe, radikalisering i sitt eget politiske omland.

Svært nedslående av Frp

Ingen partier er bedre posisjonert til å bekjempe slik radikalisering på ytre høyre enn Frp. Som et demokratisk og bredt folkeparti kan Frp med stor troverdighet og autoritet trekke opp de svært viktige grenseoppgangene mellom politisk kritikk av Arbeiderpartiet og konspirasjonsteorier om Arbeiderpartiet. Og grenseoppgangene mellom kamp mot farlig islamisme og hets mot muslimer.

Like lite som det er Rødt og SVs skyld at det finnes venstreekstreme, er det Frps skyld at det finnes høyreekstreme

Det er derfor svært nedslående å se at Frp fortsatt ikke er villige til i det hele tatt å berøre denne debatten.

Heller enn en erkjennelse av at også ens eget omland kan utvikle seg til noe farlig, velger partiets ledelse i sin kronikk å skyve sine 444.000 velgere foran seg. Som om det er Frps velgere, ikke tillitsvalgte, som har normalisert begreper som «snikislamisering».

En konspiratorisk forestilling om at landet islamiseres i skjul.

Som om det er velgernes skyld at ledende tillitsvalgte opp gjennom årene har strødd om seg med begreper som «kultursvik» (myten om Arbeiderpartiets svik mot egen kultur) og «korstog».

Dette er begreper som gir næring til nettopp de konspiratoriske forestillingene det er så viktig å bekjempe, dersom vi skal greie å stå samlet mot den voldelige ekstremismen.

Ubehagelig, men ikke mindre sant

Det er Frp-politikere selv som jevnlig velger å ikle seg et ytterliggående, destruktivt og farlig språk. At dette er ubehagelig å påpeke, gjør det ikke mindre sant.

Når en velger å introdusere begreper som «snikislamisering» i den norske offentligheten og hevde at Arbeiderpartiet setter terroristers interesser foran Norges sikkerhet, kan en ikke kreve å få slippe ubehaget som følger. Det er faktisk slik fri debatt og ytringsfrihet fungerer.

Nå er det snart ti år siden 22. juli. At Frp ikke har kommet lenger enn dette i sine politiske refleksjoner rundt høyreekstremisme, er svært skuffende.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. 22. juli-kommisjonen ser tilbake: Våre funn og våre mulige blindsoner

  2. Lenge var vi stille. Vi har ikke lenger råd til stillhet.

  3. Sammen mot ekstremisme

Les mer om

  1. 22. juli
  2. AUF
  3. Sylvi Listhaug
  4. Terje Søviknes
  5. Ketil Solvik-Olsen