Debatt

Dypest sett finnes rasismen i oss alle

  • Marte Roa Syvertsen
    Marte Roa Syvertsen
    Lege, forfatter av «Menneskehjernen»
Demonstrasjonen «We can't breathe - rettferdighet for George Floyd» utenfor Stortinget juni 2020.

Rasismen er innebygd i hjernen vår. Vi blir neppe kvitt den, men det hjelper å se hverandre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tilhørighet og relasjoner trumfer det meste i forskning på lykke, og vi ser gjerne på vår egen gruppes verdier som kloke og moralske – det rette.

En konsekvens av å høre til er at noen ikke hører til. Differensiering mellom oss og de andre er sannsynligvis eldre enn arten homo sapiens selv. Ulik hudfarge har kanskje vært det tydeligste signalet på at noen tilhørte de andre.

Konfrontasjon med en av de andre kan utløse en automatisk emosjonell respons. Hjernens alarmsentral for frykt og aggresjon aktiveres når vi blir vist bilder av mennesker med en annen hudfarge enn oss selv.

Hjernen elsker kategorier og mønstre og prøver hele tiden å forutse hva som kommer til å skje. Alt skal kategoriseres, og dette gjør vi også med mennesker. Spesielle egenskaper ved andre gjør at vi automatisk setter dem i en kategori.

Fornuften som motgift

Når vi ubevisst oppfatter et menneske som en av de andre og tenker på hele denne gruppen som truende, dannes det lett steile fronter. Det har ledet oss inn i de største skamplettene i menneskehetens historie. Gjentatte eksempler fra eldre og nyere tid minner oss på at massedrap er en del av arven vi bærer på.

Det finnes imidlertid andre dypt menneskelige egenskaper som gir håp. Vår unike hjerne kan undertrykke automatiske emosjonelle reaksjoner med fornuft. Det foregår i hjernens pannelapp, som er større og bedre utviklet hos mennesket enn hos noen annen art.

Pannelappens fornuft kan knyttes opp mot intelligens og hvordan vi anvender den. I en britisk undersøkelse av mer enn 15.000 personer var det sammenheng mellom lav IQ og høyreekstremisme. Forskerne lurer på om dårligere evne til resonnering og abstrakt tenkning gir en dragning mot autoritære systemer som tilbyr enkle svar på kompliserte spørsmål.

Den viktige øyekontakten

På regjeringens konferanse om Nasjonal helse- og sykehusplan i 2019 ble det vist en video av mennesker fra ulike kulturer som ble bedt om å se hverandre i øynene. Først var de forlegne og så bort, men gradvis oppstod det et slags ordløst vennskap. Dette skjer når vi møtes som individer.

Dessverre foregår mer og mer kommunikasjon uten at vi ser hverandre i øynene, og det er grunn til å rope et varsko. Vi er ikke laget for dette. Vår egen teknologi har løpt fra oss, mens automatisk kategorisering av andre skyter fart. Det er på tide at vi ser hverandre i øynene igjen, på tide å koble på pannelappen.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Rasisme
  2. Hjerneforskning