Én av tre passasjerer kan forsvinne fra kollektivtransporten
Uten kollektivsatsing når vi ikke nullvekstmålet.
Kollektivtransporten trenger 2 milliarder kroner i omstillingsmidler for å unngå en negativ spiral i årene fremover, viser en rapport vi har laget for Kommunesektorens organisasjon. Pengene må legges i tiltak som øker både antall passasjerer og inntekter.
Det er bred politisk enighet om nullvekstmålet for biltrafikken i de største byene. Det er viktig ut fra miljøhensyn, men også for å spare offentlige budsjetter for unødig veiutbygging. Kostnadene ved en bilbasert trafikkvekst er dobbelt så høye som en miljøbasert trafikkvekst. Det er fordi biler tar mer plass enn gående, syklister og kollektivtrafikanter.
Nullvekstmålet kan spare samfunnet for cirka 10 milliarder kroner årlig i reduserte veiinvesteringer. Men det krever et godt utbygd kollektivsystem og velfungerende gang- og sykkelveinett. Uten et godt utbygd kollektivtilbud har ikke bilistene noe valg, og restriksjoner på biltrafikken vil ha liten effekt.
En negativ inntektsspiral for kollektivtransporten
Kollektivtransporten er under sterkt press, med sviktende inntekter og et marked hvor reisevanene er i sterk endring. Omtrent en tredjedel av passasjerene forsvant under koronapandemien. Selv om mange er kommet tilbake, venter vi en varig nedgang i antall kollektivreiser på 10–15 prosent. Det betyr 1–2 milliarder kroner i tapte billettinntekter.
Kollektivtransporten er under sterkt press, med sviktende inntekter og et marked hvor reisevanene er i sterk endring
Hvis kollektivtransporten skal dekke dette inntektstapet, kan det sette i gang en negativ inntektsspiral og gi enda færre passasjerer. Totalt sett kan én av tre passasjerer forsvinne fra kollektivtransporten hvis næringen skal rydde opp helt selv.
Kan spise opp gevinsten av hjemmekontor
Ikke alle de tapte passasjerene bør tilbake på kollektivtransporten. Én av tre passasjerer har enten begynt å gå, sykle eller jobbe mer hjemmefra. Dette har en positiv miljøgevinst. Samtidig er to tredjedeler av reisebortfallet fra kollektivtransporten overført til bil. Det er disse vi må få tilbake til kollektivtransporten for å redusere klimagassutslipp og trengsel på veiene.
Økt bruk av hjemmekontor gir også færre bilreiser. Det kan isolert sett spare samfunnet for 1,9 milliarder kroner årlig i reduserte veiinvesteringer. Imidlertid spises 1,6 milliarder kroner av denne gevinsten opp av dem som har byttet ut kollektivtransporten med bil. Det er god samfunnsøkonomi å få disse passasjerene tilbake til kollektivtransporten.
Kollektivtransporten må utvikles
Det er ikke bare pandemien som har utfordret kollektivtransportens markedspotensial de siste årene. Det har også tilbudet av ny mobilitet og økende elbilandel. Et bedre samspill mellom de ulike miljøvennlige transportformene kan samlet sett øke potensialet for å nå nullvekstmålet og møte utfordringene etter pandemien. Vi har sett på tiltak som kan gi minst 30 prosent flere kollektivreiser uten økte tilskudd, hvis kollektivtilbudet kombineres med nye mobilitetsformer.
Økt satsing på kollektivtransport etter pandemien vil være god samfunnsøkonomi. Men mer penger er ingen garanti for at tilbudet utvikles i riktig retning.
Staten må gi byene incentiver til å samordne og utvikle helhetlige mobilitetstilbud som øker andelen miljøvennlig transport. Byene må ha ansvar for den lokale virkemiddelbruken. Staten kan legge til rette ved å utvikle finansieringsordningene, stille krav om full fremkommelighet og bidra til integrerte digitale løsninger som gjør det enkelt å velge miljøvennlig transport.
