Hvordan oppleves muslimhat?

Uansett hvilket tema jeg uttaler meg om, blir identiteten min gjenstand for hat, skriver Rabia Musavi. Hun er daglig leder for Lin – Likestilling, Inkludering og Nettverk.

Jeg har selv valgt å være en synlig norsk muslim, men dette har sine konsekvenser.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Den siste tiden har debatten om ytringsfrihet og koranbrenning rast i mediene.

Samtidig har Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir) lansert en ny rapport om hatefulle ytringer som norske muslimer opplever på nett.

Kartleggingen viser at det er en marginal gruppe mennesker som uttrykker eksplisitt hatefulle ytringer om muslimer. Det reagerer jeg på – for hva er egentlig eksplisitt muslimhat?

Min identitet, deres hat

Jeg har vært samfunnsengasjert så lenge jeg kan huske. Gjennom ungdomstiden skrev jeg flere innlegg på debattarenaen Si ;D om min erfaring som norsk minoritetsungdom.

På dette tidspunktet var sosiale medier nesten ikke-eksisterende. Til tross for dette var ubehaget stort, og jeg signerte ofte som «anonym».

Det første innlegget jeg skrev under fullt navn, handlet om min støtte for burkini som et frigjørende plagg for muslimske kvinner. Det førte til at jeg ble kalt en «kvinnehater», og hatet mot meg raste på sosiale medier.

Etter det skjermet jeg meg fra debatten i tre år.

I dag kan jeg sjelden uttale meg offentlig uten å oppleve hatefulle ytringer.

Uansett hvilket tema jeg uttaler meg om, blir min identitet som norsk muslim gjenstand for hat. Jeg har selv valgt å være en synlig norsk muslim, men dette har sine konsekvenser.

Å oppleve hat og direkte trusler gjør noe med deg som individ. Kvinner med hijab som uttaler seg, blir møtt med hat og fordommer fordi de bruker et plagg som blir ansett som kvinneundertrykkende. Men det er de som utøver hat og hatefulle ytringer, som faktisk begår kvinneundertrykkende handlinger.

Ytringsfrihet som våpen

De skremmer muslimske kvinner fra å delta i den offentlige debatten. Dette har konsekvenser for demokratiet. Er vi som samfunn blitt immune mot hetsen norske muslimer blir eksponert for?

Kommentarer muslimer blir møtt med, er preget av nedsettende og umyndiggjørende mobbing. Dette er langt utenfor hva man ville akseptert ellers i samfunnet.

Vi er privilegerte som bor i et land med stor grad av ytringsfrihet. Men det gjør også at alle har et ansvar. Minoritetene skal ikke stå alene i kampen mot rasisme og hatefulle ytringer. Ytringsfrihet er veldig viktig, men kan brukes som våpen for å kneble.