Debatt

Vi krever likestillingsverktøyet vi har rett på

  • Sonja Tobiassen, Sverre Fuglerud, Tove Linnea Brandvik og Vibeke Marøy Melstrøm
    Medlemmer i regjeringens BPA-utvalg
Istedenfor én ordning som gir oss assistansen som trengs, har vi i dag et puslespill av ordninger, skriver innleggsforfatterne. Bildet er fra Stolthetsparaden, en årlig markering arrangert av Uloba.

Vårt forslag er å flytte ordningen med Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) fra kommunene til staten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Et offentlig utvalg leverte 16. desember to ulike forslag for hvordan assistanseordningen for funksjonshemmede, BPA, skal være: et som beholder BPA som en kommunal helseordning, og vårt forslag som gjør BPA til et reelt likestillingsverktøy.

Vi fire har de siste to årene vært medlemmer av utvalget som skal foreslå endringer i assistanseordningen. Det handler om å endre perspektiv. Om å sikre at vi funksjonshemmede selv har makt og styring i vårt liv – ikke helseprofesjoner og kommunale saksbehandlere.

Vårt forslag løfter BPA ut av Helse- og omsorgstjenesteloven og over i en egen lovgivning begrunnet i likestilling og selvbestemmelse.

Norges største diskriminerte minoritet

Som likestilte borgere skal vi ha samme rett til å styre egen hverdag og delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv som andre. Trenger vi helsetjenester, skal vi også kunne be om det. Men vi må selv kunne avgjøre om vi har assistansen vi trenger, for å håndtere oss selv og egen helse.

Så hvorfor er ikke dette allerede gjort? Funksjonshemmede er Norges største diskriminerte minoritet. Kultur og holdninger kan forklare noe, men vi kan også ha «forvaltet» oss bort fra gode løsninger.

Istedenfor én ordning som gir oss assistansen som trengs, har vi i dag et puslespill av ordninger og et mangfold av forvaltere – alle med egne lovverk og etater som passer på. Vårt forslag tar bort unødvendig kompleksitet.

Ingen aldersgrense på likestilling

I dag vurderer 356 kommuner hver for seg hva som er forsvarlige og nødvendige tjenester for oss. Vårt forslag er å flytte ordningen fra kommunene til staten. Da bestemmes ikke tilgangen på assistansen av hvor du bor, men hva du har behov for. Vil du begynne å studere, skal du få med assistansen på studiestedet, og ikke måtte søke på nytt fordi du flytter fra hjemkommunen.

Vårt forslag er å flytte ordningen fra kommunene til staten

Det kan ikke settes en aldersgrense på likestilling. Barn og unge, funksjonshemmede som andre, skal gradvis ta over ansvaret for sitt eget liv. Det er avgjørende at de får assistanse som de leder sammen med sine pårørende, til å gå på skole, delta i kultur, idrett og organisasjonsliv.

Like viktig er det at de over 67 får tilgang på assistanse.

I hovedsak innvilger kommunene i dag assistanse til dem som trenger mer enn 25 timer i uken. Mange har et mindre, men likevel avgjørende assistansebehov for å få hverdagen til å gå opp. Har du rett på assistanse, skal du få det, om det er 10 eller 40 timer i uken.

Vårt forslag vil gi oss mulighet til å ta de samme valgene og oppfylle de samme pliktene og ansvaret som man forventer av alle andre.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Funksjonsnedsettelse
  2. Likestilling
  3. Funksjonshemmede