Debatt

Kode rød for klimajournalistikken

  • Katherine Duarte
    Medieforsker ved Universitetet i Bergen
  • Ida Vikøren Andersen
    Postdoktor ved Universitetet i Bergen
FNs generalsekretær António Guterres varslet «kode rød for menneskeheten».

Journalister må ikke bare skremme oss, men også vise at det finnes håp og muligheter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det har ikke manglet på nedslående klimanyheter denne høsten. Da FNs generalsekretær António Guterres varslet «kode rød for menneskeheten», hentet mediene raskt frem krigstypene og fortalte oss at tiden for å handle er i ferd med å renne ut.

Resten av høsten har alarmen ringt hyppig: Isbreer smelter, tørke skaper sultkatastrofer. I tillegg har vi hatt en massiv dekning av klimatoppmøtet Cop26.

Vil vi klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader?

Et pessimistisk syn på verden

De fleste har fått med seg at situasjonen er alvorlig. De aller fleste mener at klimaendringene er et stort problem. Mange mener at det er et veldig stort problem. Kun en liten andel mener at klimaendringer ikke er et problem i det hele tatt. Hva gjør det da med oss at mediebildet er fylt av nedslående nyheter?

Negative nyheter kan påvirke vår mentale helse. Det kan gi oss et mer pessimistisk syn på verden. Hjernen vår er utstyrt slik at vi er ute etter bekreftelse og gjenkjennbare mønstre. Mistenker vi at verden kommer til å gå under, vil vi søke etter nyheter som støtter disse tankene.

Hva gjør det med oss at mediebildet er fylt av nedslående nyheter?

Ved å servere oss katastrofale nyheter daglig gir mediene oss en dobbel porsjon negative tanker.

Videre kan katastrofedekningen skremme folk bort fra nyhetslesning. Blant de vanligste årsakene til at folk unnviker nyheter, er at de blir i dårlig humør av all negativiteten. De føler at det ikke er noe de kan gjøre for å påvirke situasjonen til det bedre.

Katherine Duarte (t.v.) og Ida Vikøren Andersen er forskere ved Universitetet i Bergen.

Politikerforakt

En konstant strøm av negative nyheter kan også påvirke vår tillit til det politiske systemet. Blir vi gjentatte ganger fortalt at det er krise, men opplever at politikerne ikke handler som at det er krise, kan dette skape politikerforakt. Det kan svekke troen på at problemet kan løses på demokratisk vis.

Et uttrykk for dette finner vi i den svenske klimaaktivisten Greta Thunbergs mye omtalte anklager mot politikerne for å «late som at de tar vår fremtid på alvor», mens de lar problemet være uløst.

Vi trenger en ny type journalistikk

Journalistene skal fortsatt informere oss om konsekvensene av at Jorden blir varmere. Å forstå situasjonens alvor er en forutsetning både for at vi skal kunne tilpasse oss en fremtid med klimaendringer, og for at vi skal motiveres til å handle for å begrense oppvarmingen.

Norske redaksjoner gjør allerede mye bra

Frykt kan være en sterk motivator for å handle, men kun når vi har troen på at vi kan gjøre noe for å forhindre det fryktelige fra å inntreffe. Derfor mener vi at journalistene ikke bare må skremme oss, men også vise at det finnes håp og muligheter.

Norske redaksjoner gjør allerede mye bra. Særlig i mediehusene som har opprettet egne klimaredaksjoner, satses det mer på dybdejournalistikk og gode klimareportasjer.

I tillegg til å informere om klimaendringenes konsekvenser foreslår vi at mediene også fokuserer mer på hva vi – som enkeltindivid og samfunn – kan gjøre for å komme best mulig ut av situasjonen.

Slik kan en mer løsningsorientert journalistikk sette oss bedre i stand til å løse problemene.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Klimakrisen
  2. Journalistikk
  3. Klimautslipp
  4. Klima
  5. Klimaendringer