Debatt

Han som ikke skrev om Sverige

  • Kjetil Rolness
    Sosiolog og skribent
Innvandrere er overrepresentert i både norsk, svensk og dansk kriminalstatistikk – selv om vi korrigerer for levekår, skriver Kjetil Rolness.

Aftenpostens politiske redaktør sliter med å huske hva han skrev for få dager siden.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lørdag hadde jeg en kommentar i Aftenposten om svenske tilstander. Og politikeres, forskeres og pressens enestående evne til å avlede fra problemenes årsaker.

Politisk redaktør i Aftenposten Kjetil Alstadheim viste i samme avis, samme dag, at han behersker øvelsen: «Kan det som skjer i svenske byer, skje i Oslo, Drammen eller andre norske byer? Spørsmålet er brennaktuelt etter bråket i Sverige i påsken.»

Og så ville han drøfte barnefattigdom, trangboddhet, skole og fritidsaktiviteter. Innvandringspolitikk, religion, parallellsamfunn og normløshet ble ikke nevnt.

Den svenske oppskriften

Det var en kommentar etter svensk oppskrift, noe jeg påpekte i en kronikk i Subjekt.

Men nå har Alstadheim funnet ut at han ikke skrev om Sverige.

«Her må noe ha gått galt fra start for Rolness. Kanskje har han fortsatt røyken fra bilbranner i Sverige i øynene. Han ser ut til å tro at jeg skrev samme artikkel som ham. Altså en forklaring av svenske tilstander og hvordan de oppsto (...) Fra min side er artikkelen hverken forklaringer eller bortforklaringer av hva som skjer der.»

Jeg hadde vel snarere tegner Marvin Hallerakers illustrasjon for mitt indre øye.

«Det er ikke svenske tilstander i Norge. Men hør på Elvis. Og ordføreren i Sarpsborg», skrev Kjetil Alstadheim i sin kommentar. Denne tegningen sto til teksten.

Tegningen viser Elvis og en maskert bråkmaker fra påsken i Sverige. Og alt Alstadheim skrev om Norge, handlet om å unngå svenske tilstander ved å erkjenne årsakene:

«Dårlige levekår er ingen unnskyldning for å tenne på biler eller angripe politiet. Men man trenger ikke gjøre mer enn å høre på Elvis Presleys «In the getto» fra 1969 for å skjønne at dårlige levekår gir grobunn for trøbbel.»

Vel. Har du opplevd sult i en stor barneflokk, slik Elvis synger om, var det før du kom til Skandinavia. Eller fordi du levde før i tiden. Da fattigdom var utbredt, men ingen forsøkte å steine i hjel politifolk for å forsvare en hellig bok – eller gjengens, klanens territorium.

Forsinket sunn fornuft

Alstadheim viser i begge sine innlegg til en offentlig utredning om levekår i byer. Men den forteller også dette: Innvandrere, særlig fra Asia og Afrika, er overrepresentert i både norsk, svensk og dansk kriminalstatistikk – selv om vi korrigerer for levekår.

Mer urovekkende: Andelen siktede gjerningspersoner er enda høyere hos annen generasjon – født i Norge – selv om vi korrigerer for alder og kjønn.

Alstadheim har meg bekjent aldri vist interesse for slike tankekors. Men han får poeng for forsinket tilslutning til sunn fornuft: «Norge har ført en annen og mer restriktiv innvandringspolitikk enn Sverige. Det har vært og er klokt.»

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Innvandring
  2. Sverige
  3. Levekår
  4. Barnefattigdom
  5. Ytringsfrihet