Debatt

Januar 2022 vil markere et skille i Kasakhstans moderne historie

  • Ivar Dale
    Ivar Dale
    Rådgiver, Den norske Helsingforskomité
Soldater på hovedtorget i Almaty 6. januar.

«Enhet, stabilitet og harmoni» er bare halve sannheten om Kasakhstan.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tusener protesterer mot regimet i Kasakhstan. Et vedvarende press mot sivilsamfunnet har skapt en farlig situasjon. Det er vanskelig å se hvordan regimet skal navigere seg ut av dette.

Slott og store eiendommer

Kasakhstans viktigste industri er, som i Norge, basert på vestlandet. Oljebyen Aktau er på størrelse med Stavanger, men storbyen Almaty ligger 3000 kilometer unna. Produksjonen foregår ikke i Nordsjøen, men i Kaspihavet. På det kasakhstanske vestland bor industriarbeiderne som har gjort landet til en økonomisk suksess.

Men i motsetning til rogalendingene har vanlige folk i forblåste byer som Aktau og Zhanaozen sett fint lite til verdiskapingen. Pengene kanaliseres til hovedstaden Astana, eller Nur-Sultan, som den nylig ble omdøpt. Derfra finner betydelige midler veien videre til private bankkonti i utlandet.

En av landsfader Nursultan Nazarbajevs døtre eier et verneverdig slott ved Genèvesjøen, mens en annen har store eiendommer i London, inkludert 221B Baker Street, Sherlock Holmes’ fiktive bosted. Alt takket være oljearbeiderne i Vest-Kasakhstan.

Den politiske elitens liv i sus og dus er selvsagt kjent for vanlige kasakher. Selv om uavhengige aviser rutinemessig konfiskeres og legges ned av sikkerhetspolitiet, leser folk nyheter på nett. Går man ut og gir sin misnøye til kjenne, er politiet der på minuttet. Loven krever at man søker før man protesterer, og at man holder seg hjemme når man får avslag.

Praksisen har fått alvorlig kritikk internasjonalt, blant annet i en omfattende rapport fra FNs Spesialrapportør for forsamlingsfrihet. Osses valgobservatører har ikke godkjent ett eneste president- eller parlamentsvalg. Reelle opposisjonspartier får ikke delta, og valgresultatet er gitt på forhånd.

Voldsom prisøkning på gass

Denne uken har det allikevel brutt ut store demonstrasjoner i det fredelige Kasakhstan. Protestantene har lammet sentrum av et dusin byer over hele landet. Regjeringsbygg står i brann. Store politi- og militærstyrker er satt inn for å få kontroll på folkemengdene.

Bygningen der borgermesteren i Almaty har sitt kontor, er blitt satt i brann.

Det er ikke tilfeldig at demonstrasjonene begynte i en tilsynelatende ubetydelig filleby i ørkenen nær Kaspihavet. Mange i vest bruker flytende gass som drivstoff i bilene sine, og drivstoff er noe man trenger med så enorme avstander som her.

Like etter nyttår gikk prisen på gass voldsomt opp, uten noen plausibel forklaring eller kompensasjon for en lokalbefolkning på luselønn.

Gateprotestene vokste seg snart så store at presidenten måtte annonsere prisreduksjon. Men det kom for sent. Demonstrasjonene handler nå om langt mer enn gass. Demonstrantene krever presidentens avgang, slutt på politisk forfølgelse, og at myndighetene skrur på internett igjen.

14 ble drept, men hvem ble tiltalt?

Sammen med en kollega besøkte jeg høsten 2011 streikende oljearbeiderne i Zhanaozen.

Ivar Dale i Zhanaozen i 2011.

Sikkerhetspolitiet filmet oss mens vi snakket med menneskene som hadde slått leir i sentrum. Det var sterkt å høre arbeiderne appellere til verdenssamfunnet.

Desto sterkere var sjokket på Kasakhstans uavhengighetsdag 16. desember 2011. Verden våknet til videoer av politi som skjøt flyktende demonstranter i ryggen på høylys dag. 14 personer ble drept.

Vi vendte tilbake året etter, da rettsoppgjøret var i gang. Det var ikke drapsmennene som sto tiltalt, men demonstrantene. Flere var torturert i varetektsfengsel. Det var åpenbart for alle observatører at dette etterlot seg et sinne det ville være umulig å legge lokk på.

Soldater i Almaty 5. januar.

Jeg har bodd flere år i Kasakhstan. Det landet man møter under offisielle besøk til byer som Nur-Sultan, er et annet enn det Kasakhstan hvor vanlige folk lever. Den offisielle PR-pakken kan være forledende.

Jeg gremmes når pensjonerte norske embetsfolk skriver virkelighetsfjerne Nazarbajev-hyllester i påkostede reklamebilag med uttrykk som «harmoni, enhet og stabilitet».

Også tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) har i kronikker unngått å problematisere de store menneskerettslige utfordringene som følger med den tilsynelatende stabiliteten i Kasakhstan: stadige brudd på forsamlingsfriheten, brudd på ytringsfriheten, overvåking og trakassering av annerledestenkende, politisk forfølgelse av regimekritikere og ikke minst åpenbar nasking fra statskassen.

I desperasjon appellerte landets formelle president Kassym-Jomart Tokajev onsdag om militær bistand – mot egne borgere – fra Den kollektive sikkerhetspakt. CSTO er en russisk-ledet, postsovjetisk variant av Nato.
Januar 2022 vil markere et skille i Kasakhstans moderne historie. Den «enhet, stabilitet og harmoni» som etter sigende hersker i landet, er bare halve sannheten.

I skrivende stund rapporteres det om skarpe skudd mot demonstranter. Tokajev kaller hardtarbeidende oljearbeidere for internasjonale terrorister. Regjeringsbygg står i brann. Flere politimenn er drept.

Nå gjelder det at Kasakhstans myndigheter vet å følge med tidens strømning.

  1. Les også

    Kasakhstans president oppløser regjeringen etter demonstrasjoner

Les mer om

  1. Opptøyene i Kasakhstan
  2. Kasakhstan