Debatt

Å planlegge for «å skyve belastningen fra sykehusene og ut på andre aktører i samfunnet» er ikke vår agenda

  • Bjørn Atle Bjørnbeth
    Administrerende direktør, Oslo universitetssykehus
Vi må vokte oss for å bruke ord og vendinger som krisemaksimerer eller overdramatiserer, skriver Bjørn Atle Bjørnbeth (bildet), administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus.

Vår tillit avhenger av at vi lykkes med å gi et presist bilde av situasjonen. Her må vi bli bedre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lege og postdoktor Henrik Vogt skriver om «Pandemibølgen og det slitne sykehuset» i Aftenposten 3. desember. Vogt problematiserer forhold rundt makt, agendaer, styring og ledelse av sykehusene.

Jeg er glad for debatten og synes han utfordrer sykehuseledere generelt, og Oslo universitetssykehus (OUS) spesielt, på en innsiktsfull og konstruktiv måte.

Vogt mener beskrivelser som «overbelastet kapasitet» og «kollaps» er maktspråk fra sykehusene. Vårt mål, ifølge kronikkforfatteren, er at dette skal «utløse tiltak» og «skyve belastningen fra sykehusene og ut på andre aktører i samfunnet ... ».

Språk er så definitivt makt. Jeg er også enig i at samfunnsaktører som sykehus har makt. Særlig under en pandemi, kan man kanskje legge til.

Ikke på vår agenda

I håndteringen av pandemien har vi særlig vært opptatt av god medisinsk-faglig kvalitet, trygghet og omsorg for pasientene og deres pårørende. Dette har vært en krevende, men også svært givende og meningsfull oppgave.

Å planlegge for «å skyve belastningen fra sykehusene og ut på andre aktører i samfunnet» er noe som hverken har vært, eller er, på vår agenda.

Under pandemien har enkelte perioder vært mer krevende enn andre. Belastningen over tid har vært betydelig. Mange yrkesgrupper, som sykepleierne og våre laboratorieansatte, har strukket seg særlig langt.

Situasjonen har endret seg relativt raskt. Når trykket har vært mindre, har utfordringen primært handlet om å gi pasienter med andre sykdommer et godt tilbud. Vi har måttet vurdere akuttberedskap av covid-19 opp imot andre sårbare grupper som trenger oss.

Vokte oss for ord som krisemaksimerer

Det er et lederansvar på sykehus å sørge for en god nok kapasitet til å tåle et smittetrykk som ikke lammer samfunnet. Vi må vokte oss for å bruke ord og vendinger som krisemaksimerer eller overdramatiserer.

Når trykket er mindre, må vi kommunisere dette klart og tydelig. Vår tillit avhenger av at vi lykkes med å gi et presist bilde av situasjonen. Her må vi bli bedre.

Sykehuset tar sitt ansvar – og gjør sin del av jobben. Men dette er et lagarbeid. Vi må løfte sammen med politisk ledelse og departement, regionalt helseforetak, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og andre aktører.

Mobilisere til ny innsats

Praktisk håndtering av en pandemi er ingen skrivebordsøvelse. For oss i sykehus er dette en sammensatt og komplisert operasjon som krever beredskap, gode prioriteringer og avveiing av hensyn – hele døgnet, syv dager i uken.

Selv om antallet innleggelser nå er færre enn i tidligere perioder, merker vi at trykket over tid har vært betydelig.

Også helsepersonell blir syke, og de har barn og andre familiemedlemmer som krever deres oppmerksomhet og omsorg.

Da store deler av den voksne befolkningen hadde fått to vaksinedoser tidligere i høst, trodde nok mange at vi nærmet oss målet.

Men det er her vi er nå: Vi må ta nye tak og mobilisere til ny innsats. Det stiller oss overfor nye utfordringer. De er vi beredt til å løse.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Sykehus
  3. Pandemier
  4. Beredskap
  5. Oslo universitetssykehus (OUS)