Debatt

En avkledd rektor i ytringsdebatten

  • Fredrik Holth
    Dosent i juridiske fag, NMBU
  • Gunnhild Storbekkrønning Solli
    Førsteamanuensis i juridiske fag. NMBU
Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Curt Rice (bildet) har beklaget uttalelsen om forsker Cecilie Hellestveit.

Forstår ikke Curt Rice mandatet universitetene har i det norske samfunnet?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Pressen burde vurdere å la være å sitere forsker Cecilie Hellestveit, uttalte rektor Curt Rice ved Norges miljø- og biovitenskapelige universiter (NMBU) i forrige uke. Bakgrunnen var Hellestveits bekymring for antallet utenlandske forskere ved norske universiteter.

Aftenposten skriver på lederplass at det for ansatte ved NMBU neppe er «betryggende å se sin nye rektor formulere seg slik». Det har Aftenposten helt rett i.

Uttalelsen vitnet om en rektor som mangler helt grunnleggende forståelse for medienes rolle i samfunnet, ansvaret som ligger hos universitetsansatte, og rolleforventninger til en rektor ved et norsk universitet i en samfunnsdebatt.

Rice mente også at Hellestveits synspunkter ikke bygget på en forskningsbasert tilnærming. Det nærmest indikerer at ytringen ikke har verdi uten en empiribasert forskningsrapport i ermet.

Rice har i ettertid beklaget. Men hvorfor er han så indignert?

Provoserende språkdebatt

Cecilie Hellestveit minner oss alle ganske enkelt om ansvaret som hviler på universitetene og de universitetsansatte når det kommer til undervisning, forskning, formidling og deltagelse i samfunnsdebatt. I en slik sammenheng er det både saklig og relevant å se på hvordan andelen utenlandske ansatte eventuelt påvirker hvordan dette ansvaret forvaltes.

Vi deler ikke nødvendigvis alle bekymringene eller synspunktene til Hellestveit. Men kjernen i Hellestveits bekymring er rettet mot hvordan andelen utenlandske forskere kan påvirke kvalitet og relevans i undervisning, formidling og samfunnsdebatt.

Les også

Tankeløs internasjonalisering ved norske universiteter

Denne diskusjonen provoserer, berører og engasjerer naturlig nok mange universitetsansatte. Det er en avsporing å forenkle debatten ved å trekke for generelle konklusjoner på tvers av fagfelt og fagtradisjoner. Innenfor mange fagområder, eksempelvis juridiske fag, er det norske språket helt avgjørende i undervisning, forskning og formidling.

Dette er trolig ikke musikk i Rices ører. Han har tidligere har uttalt at «hvis man skriver på norsk, melder man seg ut». Altså nok en uttalelse fra Rice som viser at han ikke forstår mandatet universitetene har i det norske samfunnet.

Svekket omdømme

For NMBU er det særlig alvorlig at vi har en rektor som ikke kjenner til hvordan undervisningen på eget universitet foregår, og tydeligvis også mangler kunnskap om hvor våre kandidater tar veien etter endt studium.

Svært mange av våre kandidater skal inn i stillinger i forvaltningen, hvor arbeidsspråket er norsk. Evnen til å plassere problemstillinger i en «norsk kontekst» er også helt avgjørende for å kunne utdanne de kandidatene forvaltningen og Norge som nasjon trenger.

Angrepet på Cecilie Hellestveit plasserer Curt Rice på sidelinjen i den viktige debatten hun startet. NMBU står igjen med et svekket omdømme. Hans personlige beklagelse til Hellestveit var på sin plass. Rice står likevel avkledd for tillit og troverdighet i diskusjonene som kommer.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Etter 14 år fikk hun fast jobb i akademia. Først da turte hun å si fra.

  2. Akademia står overfor flere problemer enn scenenekt og kansellering

  3. Forskere mindre villige til å formidle funn som kan oppleves som krenkende

Les mer om

  1. Ytringsfrihet
  2. Akademia
  3. Undervisning