Menn og spedbarn sviktes. Nå må vi våkne!

I 2022 sender vi traumatiserte og deprimerte nybakte foreldre hjem alene med et spedbarn. Hvordan er det mulig?

Hver tredje spedbarnsmor som fødte under pandemien, har opplevd alvorlige depressive symptomer. Det kommer frem i en ny norsk studie. 54 prosent av dem som slet, fikk ikke adekvat hjelp.

Hvordan går det med fødekvinnenes partnere? Det er det ingen som vet. Partnere har under pandemien vært utestengt fra all kontakt med helsevesenet både før og etter fødsel.

Store mørketall

Mødre har vært inne til ultralydundersøkelse. Partnere har stått alene på utsiden. De har mottatt tunge beskjeder over telefon. De har observert barnet sitt bli født over videosamtale. Psykisk uhelse er et faktum. Det rammer også fedre og medmødre. Dataene vi har tilgjengelig, er mangelfulle. Det er store mørketall.

Menn går oftere under radaren, da symptomene kan utarte forskjellig. Kvinner opplever gjerne angst, tristhet, overveldelse eller håpløshet. Menn opplever i større grad utagerende symptomer som frustrasjon, sinne og økt trang til bruk av rusmidler.

I 2022 sender vi med viten og vilje traumatiserte og deprimerte nybakte foreldre hjem alene med et spedbarn. Hvordan er det mulig?

En vond barndom

Psykisk uhelse hos foreldre kan i noen tilfeller føre til alvorlige samfunnsproblemer som rus, vold og overgrep. Det heter at «en god barndom varer livet ut». Det gjør en vond barndom også. Barndommen starter ikke i barnehagen. Den starter i livmoren.

En mors psykiske helsetilstand under graviditet og etter fødsel er av grunnleggende betydning for barnets livslange psykiske helse. Det viser forskning. Deretter er de to første leveårene de aller viktigste årene i løpet av livet. Det er da hjernen vår bygges aller mest og grunnlaget for senere fungering legges.

Barn som har en alvorlig deprimert mor i denne fasen, og som ikke får hjelpen hun trenger, kan ta varig skade. Relasjons- og tilknytningsproblemer kan utløse psykisk sykdom hos barnet senere i livet.

Store skader

Denne psykiske uhelsen kan så sendes videre til barnets barn. Slik kan skadene av ikke å gi mødre som strever, den hjelpen de trenger, observeres over flere generasjoner.

Tar vi vare på en mor, tar vi også vare på et barn. To friske mennesker til prisen av ett. Motsatt: to syke mennesker til prisen av fem.

London School of Economics (LSE) har regnet på hva det koster samfunnet ikke å ta vare på en mor. I Storbritannia er kostnaden knyttet til mors psykiske helseproblemer 8,1 milliarder pund pr. årskull. Denne samfunnskostnaden tilsvarer fem ganger kostnaden av å forbedre mors helsetilbud.

Økende klasseskille

ABC-enheten i Oslo skal legges ned. Det ble klart i forrige uke. ABC står for Alternative Birth Care. Det er et naturlig fødetilbud for friske kvinner. Kvinner som har opplevd overgrep eller har angst eller fødselstraumer, har også stort utbytte av tilbudet. Men nå tar det slutt.

I fremtiden må alle Oslos fødekvinner inn på standardiserte fødeklinikker. Friske kvinner oppmuntres til å dra hjem 24 timer etter fødsel.

Avgjørelsen går på tvers av forskning, brukerbehov og klinisk erfaring som viser viktigheten av et differensiert fødetilbud for å ivareta fødekvinners psykiske helse.

Samtidig ser vi et økende klasseskille i fødselsomsorgen. Selv om jordmorstyrte fødeenheter fjernes over hele landet, forsvinner ikke etterspørselen. Der det offentlige svikter, blomstrer det private markedet.

I dag er det vanlig å betale for private jordmortimer, ultralydundersøkelser, doula, fysioterapi og psykologtimer. Ressurssterke kvinner betaler selv eller får fødselsomsorg dekket av jobben.

Prekær jordmormangel

I takt med at det private markedet tilbyr stadig bedre tjenester, fortsetter det offentlige fødetilbudet i fritt fall. Jordmormangelen er så prekær at noen kvinner ikke får en eneste jordmortime i løpet av svangerskapet. Omfanget er uvisst, men vi vet at det skjer.

Kun fire av ti får det svært viktige hjemmebesøket av jordmor etter fødsel. Et av hovedformålene med hjemmebesøket er å avdekke bekymringsfulle forhold som skjevutvikling og omsorgssvikt.

Forskning, helsepersonell, Barselopprøret, Bunadsgeriljaen og brukerforeninger sier det samme: Fødselsomsorgen styres mot fremtidig katastrofe. Den politiske responsen er at «Norge har verdens beste fødselsomsorg».

Det stemmer at vi er i verdenstoppen, fysisk. Svært få kvinner og barn dør under fødsel i Norge. Relativt få får alvorlige fysiske fødselsskader. Det kan vi være stolte av. Men de psykiske parameterne mangler. Hva hjelper det å være best fysisk når psykiske fødselsskader skyter i været?

En småbarnsmor faller like mye ut av arbeidslivet om fødselsskaden sitter i hodet eller mellom beina.

Gapende kunnskapshull

Psykisk uhelse er den vanligste komplikasjonen i forbindelse med svangerskap og fødsel i Norge. Den vanligste dødsårsaken i samme periode er selvmord.

Likevel har Norge fremdeles ikke anerkjent gravide og nybakte foreldres mentale helse, perinatal mental helse, som et eget sub-felt under psykisk helsevern. Dermed har ingen offentlige instanser eierskap til feltet. Gravide og nybakte foreldre fortsetter å falle mellom to stoler.

Resultatet er et gapende kunnskapshull og en fødselsomsorg som bommer på mål.

• Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.