Katastrofeberedskapen svekkes for halve Norges befolkning

Tomten på Gaustad er for liten til å romme alle de nødvendige fagmiljøene for katastrofeberedskap. Derfor er planen å dele denne beredskapen på flere sykehus.

Planene for Nye Oslo universitetssykehus innebærer en meningsløs og livsfarlig oppdeling av fagmiljøer.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Målbildet» for et fremtidig Oslo universitetssykehus (OUS) ble vedtatt av helseminister Bent Høie (H) i 2016. OUS skulle utvikles som «et samlet og komplett regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad, et lokalsykehus på Aker og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet».

Ullevål skulle legges ned og den offentlig eide tomten selges. Dette ble besluttet med Arbeiderpartiets og Høyres velsignelse.

Målbildet ble vedtatt på sviktende grunnlag. Eksempelvis var katastrofeberedskap utelatt i tidlige planer for de nye sykehusene i Oslo. Kanskje ikke overraskende, gitt regjeringens neglisjering av helseberedskap gjennom mange år.

Forutsetningen om et samlet og komplett regionsykehus på Gaustad er allerede forlatt. To små kirurgiske miljøer skal samles, mens en rekke store fagmiljøer som i dag er samlet på Ullevål, skal splittes. Dette inkluderer akutt indremedisin, mage-/tarmkirurgi, ortopedi og anestesiologi.

Disse fagmiljøene utgjør kjernen i katastrofeberedskapen for Helse sør-øst og dermed halve Norges befolkning.

Akuttmedisin og katastrofeberedskap

Katastrofemedisin omfatter blant annet håndtering av masseskader ved terror, ulykker, eksplosjoner og gassforgiftninger. Ved katastrofer må vi under sterkt tidspress løse komplekse problemstillinger hos mange samtidige pasienter.

Vi er derfor avhengige av sømløs samhandling mellom en rekke fagmiljøer.

En viktig forutsetning for god katastrofeberedskap er at alle disse fagmiljøene er samlet på ett sted, og at vi har nok personell og senger. Vi må også til daglig ha nok pasienter til at vi får nødvendig mengdetrening. Hverdagsmedisinen gir treningen vi bygger på ved katastrofer.

Ullevål har over 50 års erfaring som ledende akutt- og beredskapssykehus. De siste 20 årene har vi tatt imot 31.000 pasienter med akutte og livstruende skader. Håndteringen av terroranslagene 22. juli, grottefesten med gassforgiftninger og skredet på Gjerdrum har vist at vi mobiliserer raskt og fungerer svært godt i katastrofesituasjoner.

Alvorlige konsekvenser

Tomten på Gaustad er for liten til å romme alle de nødvendige fagmiljøene. Derfor vil OUS dele katastrofeberedskapen. Beredskap for kirurgiske skader blir på Gaustad, mens beredskap for gassforgiftninger og andre indremedisinske tilstander blir lagt til Aker.

Alle pasienter som behøver kombinert kirurgisk og indremedisinsk behandling, for eksempel etter en gasseksplosjon, vil dermed trenge samtidig behandling ved to forskjellige sykehus.

Denne oppdelingen er meningsløs og livsfarlig. Den vil gi dårligere kvalitet og betydelig svekket katastrofeberedskap i hele Helse sør-øst. Fagfolkene på Gaustad og Aker vil også hver for seg få vesentlig mindre mengdetrening enn vi nå har samlet på Ullevål. Disse forholdene har fagmiljøene påpekt en rekke ganger, uten å bli hørt.

Manglende medvirkning

De ansatte har i flere år uttrykt bekymring for hele planprosessen for Nye OUS. Vi har påpekt at det fremtidige behovet for helsetjenester må definere hvilke funksjoner som trengs for å gi befolkningen nødvendig helsehjelp. Sammen med en virksomhetsplan vil dette danne grunnlaget for beslutninger om struktur, areal og til sist egnede tomter.

Helse sør-øst har snudd prosessen på hodet. De har begynt med tomtevalg, for så å se hva man kan få plass til på tomten. Involvering fra fagfolk har dermed kun vært knyttet til utforming av byggene – ikke til funksjonen de skal ha. I sterk kontrast til Helse sør-østs påstander om medvirkning har de ansatte sagt tydelig fra om manglende reell innflytelse.

Vi opplever i stedet å sitte som gisler i en forhåndsbestemt prosess.

En ny regjering må ta tilbake kontrollen over helsevesenet og lytte til befolkningen og fagfolk. Vi må bevare fagmiljøet og Ullevål sykehus som landets fremste senter for akutt- og katastrofemedisin. Samtidig må Rikshospitalet videreutvikles som en nasjonal institusjon. Og i tillegg må Aker så raskt som mulig gjenoppbygges som lokalsykehus for hele Groruddalen.

Vi må ha pasientenes og samfunnets interesser i fokus, og sprenge ideen om luftslottet på Gaustad.