Ja, Statoil bidrar til klimaarbeidet | Bjørn Otto Sverdrup

  • Bjørn Otto Sverdrup, direktør for bærekraft, Statoil
Fra Sleipner-plattformen i Nordsjøen har Statoil lagret CO2 under havbunnen i 20 år.

Statoil er forberedt på en lavkarbonfremtid.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Takk til Ragnhild Freng Dale og Aftenposten for dialog om energi og klima, sist 22. desember. Er Statoil forberedt på en lavkarbonfremtid? Ja. Her er noen av årsakene:

• Vi støtter Parisavtalen og opptrer i henhold til nasjonale planer.

• Vi stiller krav og prioriterer prosjekter med robusthet og lave CO2-utslipp. Sverdrup-feltet har f.eks. dekningspunkt på 25 dollar og under 1 kg CO2/fat.

• Vi tester, som et av få selskaper i verden, porteføljen vår mot 2-gradersscenarier.

• Vi er verdensledende på karbonfangst og lagring.

• Vi investerer stort i fornybar energi og andre lavkarbonløsninger.

• Carbon Disclosure Project rangerer oss på topp når det gjelder strategi for lavutslippsfremtid – ikke minst fordi vi innarbeider klima i forretningsstrategien og leverer energieffektivisering og reduksjoner.

Bjørn Otto Sverdrup er direktør for bærekraft i Statoil.

Og vi gjør det vi sier. Sist uke solgte vi oljesand og kjøpte lisens for vindpark utenfor New York.

Dale spør om vi vil legge Parisavtalen til grunn i energiscenarioer. Vi har gjort dette i to år i Energy Perspectives. Disse har så langt basert seg på to grader, siden det ikke foreligger tilstrekkelig gode analyser av hva 1,5 C innebærer og FNs klimapanels analyse om dette kommer i 2018.

Er gass bra for klima? Som Dale er inne på er det da vesentlig hva som ville vært alternativet. I elektrisitetssektoren står gass først og fremst i konkurranse med kull og i mindre grad med fornybart.

Veksten i fornybar begrenses av helt andre ting enn gass: Det tar tid å utvikle nye prosjekter og å integrere store mengder variabel energi i kraftsektoren. Her er gass faktisk en viktig bidragsyter fordi denne skaper forsyningssikkerhet i timer med lite sol eller vind. Gass er også en viktig forutsetning for å fase ut kull, som har mer enn dobbelt så høye utslipp pr. kWh produsert. Storbritannias halvering av kull siste år har f.eks. skjedd ved bruk av mer gass.

I andre sektorer enn elektrisitet, f.eks. varme og industri, er gass med å fortrenge bruk av olje. Gass har også spennende industrielle muligheter. Det er bra for klima. Derfor sier vi at gass i dag bidrar til vesentlige lavere utslipp i Europa. Gass er ikke perfekt, men det er jammen ganske bra sammenlignet med alternativene – både for kundene, klima og lokalt miljø. Og ikke minst norsk økonomi da.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter