Debatt

Nå må vi PRATE om potens, slik at legemiddelindustrien ikke tjener seg støggrike på guttas prestasjonsangst | Julie Nordtømme

  • Julie Nordtømme

Kan vi vær så snill å slutte å kaste piller etter folk som egentlig trenger psykolog? spør debattanten. Foto: vchal / Shutterstock/privat

Å «prestere» seksuelt betyr visst å «kunne hamre løs med ereksjon i åtte timer». Det høres mer ut som oppskriften på kjønnsorgan-brannsår enn en god lørdag.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten møter vi den unge mannen «Stian» som etter fest og fyll ikke får’n opp, får prestasjonsangst og tyr til potenspiller som en god løsning på problemet.

Så får vi høre fra eksperter på området, som konstaterer at potenspillebruken hos unge menn stadig øker, og at for høye forventninger til egen ereksjonsprestasjon er mye av grunnen til forbruket.

Likevel får de «helgepiller» så det suser, så den neste one-night-standen ikke skal bli skuffa over slapp pikk.

Artikkelen sier at omsetningen av potenspiller har økt 50 % siden 2010, og stadig flere unge menn bruker det, både tryggere lovlige piller og utrygge ulovlig importerte piller.

Oppskriften på kjønnsorgan-brannsår

Unge menn er redde for ikke å prestere seksuelt, og «prestere» betyr visst «kunne hamre løs med adamantium-ereksjon i åtte timer», hvilket høres mer ut som oppskriften på kjønnsorgan-brannsår enn den lørdagsnatta jeg ønsker meg om jeg blir med et mannebein hjem fra byen.

Kan vi vær så snill å slutte å kaste piller etter folk som egentlig trenger psykolog? Og ta tak i problemet ved rota, ikke ved hodet?

Dette må jo være kroneksempelet på Toxic Masculinity, altså en form for konstruert maskulinitet som ingen kan leve opp til. Akkurat som kvinner liksom skal være jomfruelige følsomme nymfer med braziliansk sprettrumpe og pupper, skal menn være stoiske sterke muskelklumper som oser testosteron og aldri snakker om følelsene sine.

Ikke alle kan være en blanding av Lars Monsen, Elon Musk og Wolverine, men takket være inngrodde kjønnsstereotyper matet av popkultur og porno, så skal alle prøve.

Og det går ut over mannfolka, akkurat som kvinnfolka.

Så nå må vi komme i gang med praten slik at legemiddelindustrien ikke tjener seg støggrike på prestasjonsangsten til unge menn!

Steg 1: Guttene må begynne å prate om dette

Og om følelsene sine generelt. Med hverandre. Og med profesjonelle terapeuter. Dette er reinspikket feminisme, folkens.

Toxic Masculinity er kampsak, men dere kara må selv stå på for å få i gang endringer her. Og er det noe fysisk feil som gjør at potenspiller trengs, så bruk det, for all del. Men ekspertene sier jo at profesjonell psykologisk hjelp funker!

Det finnes et stort antall potenspiller, men vanligst i Norge er den lyseblå viagraen, Cialis som er avlang gul og Levitra som er rund og gul. Foto: Stig B. Hansen

Avstigmatiser det å prate om sex, seksualitet og potens med hverandre, og kjemp for å få utvidet tilbudet på psykologisk hjelp og kompetanse innen feltet.

Dette er deres barrikade å stå på (no pun intended).

Hvis det er slik som Ken Purvis sier, at ereksjon er forbundet med stolthet for menn, og at «[d]årlig ereksjon går ut over følelsen av å være mann», så må det å være mann redefineres, og dere må selv gjøre det.

Kampen om mannlig seksualitet er deres barrikade å stå på (no pun intended)

For vi kjærestene kan stryke skuffede menn på ryggen og si «du er ikke mindre mann, slapp av, det skjer med alle» så mye vi vil: hvis dere definerer ereksjon som «mannebetegnelse», er det fint lite vi kan gjøre for å endre det.

Steg 2: Guttene må prate med damene sine

Og vice versa. Fordi dette stinker av misforståelser. Lege Kjell-Olav B. Svendsen påstår at unge kvinner er blitt mer krevende, ja, FOR kravstore faktisk, og at dette skremmer guttene fra å få kuken stiv.

Der blir jeg en smule provosert. Har vi skylden nå, fordi vi også ønsker orgasmer, og nå endelig tørr å si fra om det?

Og om dårlig ereksjon går ut over følelsen av å være mann, så kan dere banne på at orgasmefrie samleier går utover følelsen av å være kvinne også. Dere føler dere ikke macho, og vi føler oss mislykket og feil – ikke nødvendigvis fordi det var ereksjonsmangel, slik Ken Purvis sier, men fordi dere selv blir så nedfor av det.

Sex som «performance» er noe alle som har vokst opp med TV-serier eller porno kjenner på til tider. Ingen tror vel på at disse damene i mainstreamporno får superorgasme på tre sekund av en megapenis som hamrer dem i fillebiter?

Ingen tror vel på at disse damene i mainstreamporno får superorgasme på tre sekund av en megapenis som hamrer dem i fillebiter?

Eller tror på at enhver «first time» i serier eller filmer for to uerfarne keitete post-pubertale heterofile ungdommer er en home run på tilfredsstillelsesfronten? Så hvorfor i all verden skulle det være det i virkeligheten?

Alle kjenner uttrykket «kvinne, kjenn din kropp». La oss utvide det til «mann, still kvinne spørsmål om kvinnens kropp. Kvinne, følg opp med tilsvarende spørsmål om mannens kropp».

Resultat: Dialog, sikkerhet, tilfredsstillelse.

(Det er stemmer vel for homofile sammensetninger også, men min og mine venninners «research» har for det meste foregått i penisland, så jeg holder meg til det jeg kjenner best).

Ulovlige brett med med potenspiller beslaglegges hver eneste dag. Foto: Ørn Borgen

Og hvis det er så himla fælt å måtte snakke om sex og hva man forventer og liker/ikke liker, hvordan er det da mer komfortabelt å ha sex med null kommunikasjon? For det ER det, og det er så feil!

Steg 3: Sex er ikke bare stive kuker

Det er så skrekkelig mye mer. Google litt om statistikken på hvor få kvinner som oppnår orgasme av vaginal sex, om dere ikke tror meg.

Og de færreste damene jeg kjenner, ville løpt skuffa fra et overnattingsbesøk hvis de ble møtt med en dessverre ubeleilig slapp penis, men et forslag om å kompensere med andre hånd-baserte under-dyna-aktiviteter.

Steg 4: Seksualundervisningen MÅ bli bedre

Der må vi lære om kroppene våre, og hverandres, og avstigmatisere både ordbruk og diskusjon rundt sex og finne en bedre måte å diskutere det på.

Ikke la neste generasjon bli like føkka som oss – bokstavelig talt.

Det beste eksemplet på hvor viktig det er å skape dialog blant unge i seksualundervisning, har jeg fra mamma. Hun er lærer og skulle ha seksualundervisning med en 10. klasse, hvor hun valgte å droppe den generiske læreplanen og bestemte seg for å ha et eksperiment om forventninger i stedet, for at ungdommene skulle styrke troen på seg selv som en mulig kjæreste.

Ikke la neste generasjon bli like føkka som oss – bokstavelig talt

Hun ba alle skrive ned fem punkter der de skulle si noe om hvordan de ønsket seg at en kjæreste skulle være. Så skulle de skrive ned fire punkter de trodde det motsatte kjønn hadde skrevet.

Det guttene trodde jentene ville ha, var en høy, sterk, muskuløs kjæreste.

Det jentene trodde guttene ville ha, var en pen og slank kjæreste med store pupper.

Derfor hadde mange av jentene trodd at de var uaktuelle som kjærester, fordi de ikke var slanke nok, pene nok og hadde for små pupper. Mange av guttene trodde jo også at de ikke var aktuelle som kjærester, de var ikke høye, muskuløse og sterke nok.

Men det både gutter og jenter ville ha, var en kjæreste de kunne prate åpent med, som var snille og til å stole på (uansett om kjæresteemnet var av samme eller motsatte kjønn).

Om ikke det sier nok om hvor viktig kommunikasjon er for sex og samvær, så vet ikke jeg.

For å proppe unge menn fulle av piller er ingen langtidsløsning på et problem som er større enn slappe peniser, og som går utover samfunnet som helhet.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Vi anbefaler også:

Podkast: Hvordan få bedre selvtillit?

Psykolog Aksel Inge Sinding gir råd om hvordan man kan bedre selvtillit og selvfølelse.

  • Hør gratis med ett klikk her:

Les mer om

  1. Seksualitet
  2. Kjønn
  3. Kropp