Debatt

Kvadraturen – verd å verne | Svein Solhjell

  • Svein Solhjell, siv.ing og styreleder i Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus
Skippergata 22-26. Eieren ønsker å rive det minste huset for å kunne bygge nytt og høyere inne i bakgården.

Byen trenger et område i sentrum preget av 1800-tallet med sine forseggjorte fasader.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et avisinnlegg med tittelen «Liv og død i Kvadraturen» tar arkitekt Peter Butenschøn til orde for å løse opp i den bevaringsplanen som Fortidsminneforeningen fremmet til byjubileet i 1974. Planen sikret de fleste hus i byens gamle sentrum som var bygd før 300-års jubileet i 1924.

Verneplanen hindrer ikke byutviklingen

Butenschøn kaller verneplanen en «klam hånd» og skriver som om all utvikling i Kvadraturen har stoppet opp etter at planen ble vedtatt. Da må han ha fulgt dårlig med. Noen hus er revet, også hus som var vedtatt vernet. Andre bygårder har fått innmaten skrellet ut så bare fasaden, beklageligvis, står igjen. I tillegg er mange bygninger i Kvadraturen ikke regulert til bevaring. Dette gjelder ikke minst et betydelig antall betongbygg fra 1930-tallet.

Kvadraturen roper etter flere boliger og mer folk i gatene. Mange av de verneverdige bygårdene var opprinnelig boliger. De kan selvsagt bli boliger igjen slik murgårder på for eksempel Grünerløkka og Frogner er kjempepopulære boliger. Men noen gårdeiere ønsker sannsynligvis å øke sin fortjeneste utover å gjøre kontoriserte leiligheter om til boliger igjen.

Om verneplanen hindrer at slike grunneiere får viljen sin, så er det nettopp hensikten. Det vil være bra for hele miljøet om alle grunneiere i Kvadraturen arbeider innenfor dagens rammer for bebyggelse, enten deres hus er verneverdig eller bare befinner seg blant de bevaringsverdige bygninger. Her er mange muligheter for fornyelse. Bevaringsplanen er slett ikke noe hinder for god utvikling.

Byen trenger Kvadraturen

Butenschøn skriver at det må «ruskes opp litt» i Kvadraturen og bruker et prosjekt i Skippergata 22–26 som eksempel. Hjørnegården er vernet og skal få stå, mens eieren ønsker å rive nr. 26 for å kunne komme til i gårdsrommet. Der inne skal det også rives og bygges nytt og temmelig høyt. Den godt over hundre år gamle og vel bevarte bygningen mot Skippergata som ønskes revet, er blant de murgårder som vi i ettertid klart ser burde vært med i bevaringsplanen. Fortidsminneforeningen, Byantikvaren og Riksantikvaren går derfor mot riving, og dette faller Butenschøn tungt for brystet.

Kvadraturen vil bestå selv om akkurat denne gamle murgården må vike. Men hva skjer om det nå åpnes opp for ønsker om nye og høyere hus i den bevaringsverdige Kvadraturen? Mange grunneiere vil selvsagt føle at de har «rett» til å rive og bygge nytt. Vi kan få et frislipp av nye prosjekter i Kvadraturen som bit for bit vil miste sitt historiske særpreg.

Byens sentrum mangler på ingen måte bygg i «nye materialer og i samtidens form» som Butenschøn ønsker seg. Er samtidsarkitektur verneverdig før den er bygd? Nærmeste nabo til Kvadraturen er Bjørvika med bare nybygg. Byen vil i fremtiden ikke savne samtidsarkitektur fra 2010-tallet. Men byen kan sårt få savne et område i sentrum preget av 1800-tallet med sine forseggjorte fasader i en stil som samtidig var både moderne og tilbakeskuende.


Les mer om Kvadraturen:

Les også

  1. Nå kan Oslo få sin første videregående skole i Kvadraturen

  2. - Kvadraturen i Oslo føles ikke spesielt trygt på kveldstid

  3. Slik skal det bli mer liv i Kvadraturen

  4. - Bygg flere boliger i Kvadraturen


En av bydelene i Oslo som er totalt forandret:

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Kvadraturen
  3. Oslo
  4. Riksantikvaren