I 2007 hørtes det så bra ut med alternative medier. Det var hårrivende naivt | John Færseth

Tradisjonelle medier er absolutt blitt utfordret, men de nye stemmene er ofte både reaksjonære og direkte misvisende.

Da jeg studerte medievitenskap på midten av 2000-tallet, var det vanlig å hevde i lærebøker og forelesninger at alternative medier snart ville utfordre de tradisjonelle og slippe til en masse nye stemmer. Noe som nesten uten unntak ble ansett som positivt.

Forhåpentligvis river mange medieforskere seg i dag i håret over egen naivitet. For mens tradisjonelle medier absolutt er blitt utfordret, er de nye stemmene ofte både reaksjonære og direkte misvisende.

• John Færseth deltar onsdag kveld i debatt om forskning og tillit, arrangert av Forskningsrådet og Aftenposten. Les mer nederst i saken, eller se eventet på Facebook!

Da jeg for en tid siden intervjuet Johannes Chang Frick, redaktør for det kontroversielle og innvandringskritiske svenske nettstedet Nyheter i dag, uttrykte han frykt for at den svenske offentligheten på sikt kunne bli delt i to – mellom dem som valgte å tro på «mainstream media» og dem som heller gikk til alternative kilder som hans eget.

Velger sin egen virkelighet

På mange måter startet denne valgmuligheten i USA i 1996, da Fox News ble lansert som en erklært motstemme til påstått venstrevridde tradisjonelle medier. Fox News gjorde det for første gang mulig å velge sin egen virkelighet og få denne bekreftet i media, en utvikling som har fortsatt med en lang rekke nettsteder, facebookgrupper og twitterkontoer.

Mens langt fra alle går like langt som Alex Jones’ beryktede Infowars, er mange preget av et paranoid verdensbilde der USA trues av latinamerikansk og muslimsk innvandring, hvite amerikanere av krefter som ønsker å gjøre dem til en minoritet, og konservative kristne av en liberal elite. Ofte med den ungarsk-jødiske forretningsmannen og filantropen George Soros som edderkoppen i nettet.

Den alternative floraen

Flere har beskrevet denne alternative mediesfæren som et «økosystem,» der man gjensidig siterer og retweeter hverandre samtidig som man hele tiden innskjerper at etablerte medier er liberal propaganda som man ikke kan stole på.

Mens denne sfæren selvsagt ikke bærer alt ansvaret for at Donald Trump ble valgt til president, er det liten tvil om at den medvirket gjennom å sørge for at Trump gang på gang kunne tvitre ting som åpenbart var tull, uten at dette skadet valgkampen hans.

Også her i Norge har vi fått en ny flora av alternative medier de siste årene. Filter Nyheter kom for to uker siden med en liste slike nettsteder. Mange av dem har den samme innvandringskritiske og konspiratoriske undertonen, hvor man beskylder tradisjonelle medier for å benekte virkeligheten.

Demokratiet avhenger av en felles virkelighet

En undersøkelse som publiseres onsdag, viser en del forskjeller i verdensoppfatning mellom partienes velgere. Ikke minst viser Frpere seg å være mindre interessert i forskning om miljø og klima og i samfunnsforskning enn andre.

Enda mer spennende her, er at de også i større grad er enige i påstander om at politikere tilhører et lite, lukket miljø uten kontakt med folk flest, og at journalister og politikere foretrekker å gjengi forskning som støtter deres egne standpunkter. Ikke noe av dette særlig overraskende for et parti som hele tiden har kultivert et image som outsidere i opposisjon til eliten.

Poenget er ikke så mye tallene, som at disse i dag har mulighet til å velge medier som bekrefter alt dette. Ren konspirasjonstro ser ikke ut til å være særlig utbredt, selv om en tredjedel ser ut til å ha vinduet på gløtt for at vi aldri vil få vite hva som egentlig skjedde 11. september 2001.

Samtidig kan disse nå styrke troen gjennom avisen Ny Tid, som nylig publiserte et spesialnummer dedikert til ulike konspirasjonsteorier om at myndigheter jevnlig dreper sine egne innbyggere i falske terroraksjoner.

Å utfordre etablerte sannheter kunne høres bra ut i 2007, men virkeligheten ti år senere er med andre ord en ganske annen. Lite tyder på at de som først har spist «den røde pillen» noen gang vil vende tilbake til mainstream, så lenge utfordrerne står klare til å bekrefte at mistilliten er berettiget.

Den som taper er demokratiet, som er avhengig av at vi i det minste diskuterer ut fra samme virkelighet.

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Velkommen til debatt om fakta og tillit

Hvor mange tror at sannheten om 11. september 2001 holdes skjult? Hvor stor er mistilliten til klimaforskning?

Forskningsrådet og Aftenposten inviterer onsdag til debatt om tilliten til fakta og forskning. Gratis inngang!

Du møter blant andre Bjørn H. Samset (Cicero), Nina Kristiansen (Forskning.no), Helge Lurås (Resett.no), journalist Inger Merete Hobbelstad, Roar Hind (Kantar TNS) og statsviter Bernt Aardal.

Sted: Sentralen, Oslo

Tidspunkt: Onsdag 20. september klokken 18-19.30

Debatten ledes av Mina Hauge Nærland og Erik Tornes.