Debatt

Fremtidens velferd betales ikke av olje | Bård Vegar Solhjell og Guro Lystad

  • Bård Vegar Solhjell
    Generalsekretær, WWF Verdens naturfond
  • Guro Lystad
    Rådgiver økonomisk omstilling, WWF Verdens naturfond

Sentralbanksjef Øystein Olsen holder sin årstale i Norges Bank. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Det er overraskende at sentrale ledere i det norske samfunn ikke tillegger vår egen klimainnsats større vekt i 2019.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Olje har vært viktig for velferden. Fremover blir omstilling fra olje viktig for velferden. Siv Jensen og Øystein Olsen gjør norsk økonomi en bjørnetjeneste ved å holde fast ved oljeavhengigheten.

På en tegning fra 1800-tallet illustreres fremtidens kjøretøy: En vogn med 100 hester som fyker gjennom Londons gater. Tegneren klarte bare å forestille seg mer av det gamle og kjente – ikke det nye som skulle ta over, nemlig bilen. Av alle feil som gjentas gjennom historien, er dette kanskje den vanligste: Å bygge fremtiden på hva som fungerte i fortiden.

Bård Vegar Solhjell, generalsekretær, WWF Verdens naturfond

Guro Lystad, rådgiver økonomisk omstilling, WWF Verdens naturfond

De siste ukene har flere norske politikere og økonomer, som sentralbanksjef Øystein Olsen og finansminister Siv Jensen (krever innlogging), understreket behovet for fortsatt høy aktivitet på norsk sokkel. Deres viktigste argument er inntektene til det norske samfunnet.

Norge – en global gratispassasjer

Sentralbanksjefen mener at klimaeffekten av en raskere avvikling på norsk sokkel er diskutabel. En artikkel i Samfunnsøkonomen viser imidlertid hvordan kutt i norsk oljeeksport vil gi en reell reduksjon i globale klimagassutslipp. Den hevder at en reduksjon i tilbudet av olje og gass signaliserer støtte til Parisavtalen.

Et signal fra Norge om at man støtter overgangen til et fossilfritt samfunn, kan gjøre andre land mer motiverte til å gjennomføre utslippskutt.

Når Norges sentralbanksjef og finansminister støtter videre utvinning av norsk olje og gass, bidrar de til å undergrave ambisjonene i Parisavtalen.

Det er overraskende at sentrale ledere i det norske samfunn ikke tillegger vår egen klimainnsats større vekt i 2019. Øystein Olsen kritiserer i årstalen gratispassasjerer som oppnår gevinsten av lavere utslipp uten å bidra selv. Samtidig ønsker han å gjøre Norge til en global gratispassasjer ved å øke produksjonen av norsk olje og gass. Det gir ikke mening.

Ingen norsk klimapolitikk kan henge sammen med våre globale ambisjoner uten å ta tak i utslippene fra oljenæringen.

Les også

Øystein K. Langberg: Oljealder på hell? Nei, Norge nærmer seg ny produksjonsrekord

Et marked i stor endring

Det er ingen som tar til orde for å avvikle norsk olje- og gassproduksjon fra i morgen. Vi er derimot nødt til å spørre oss om vi skal basere fremtiden til norsk økonomi på en gradvis mer usikker næring som ødelegger klimaet?

Strengere utslippsbegrensninger og høyere karbonpriser vil gjøre fossile brensler mindre konkurransedyktige enn tidligere.

Øystein Olsen sa i sin tale at det fortsatt er et stykke frem til norsk olje- og gassproduksjon ikke er lønnsom. Men hvor langt er «et stykke»? Felt som blir funnet i 2019 vil tidligst begynne å produsere i 2034. For å nå målene i Parisavtalen må utslippene halveres innen 2030. Olsen har stor tro på etterspørselen etter gass fra EU, mens EU selv anslår at de vil redusere gassimporten med 80 prosent innen 2050.

Mesteparten av Norges gjenværende ressurser ligger i Barentshavet. Problemet er at feltene i Arktis er noen av de dyreste i verden å bygge ut, i tillegg til de store miljøtruslene utvinning i dette sårbare området representerer. Rystad Energy anslår at felt i Arktis trenger 78 dollar fatet for å bli lønnsomme, mens dagens oljepris er på 66 dollar fatet.

Å lete etter olje i disse områdene er høyrisikosport, der staten tar mest av risikoen.

Les også

Sony Kapoor: Å selge seg ut av olje og gass er fornuftig. Men det er ikke nok.

Vi spenner ben på oss selv

Det norske oljeskatteregimet er et av de mest attraktive i verden. Særegne fradrag gjør at staten gir et skattefradrag på 88 prosent, mens selskapene kun skatter 78 prosent. Denne asymmetrien fører til at ulønnsomme felt blir bygget ut, mens norske skattebetalere tar regningen.

Subsidiene til oljeindustrien skaper et kunstig høyt press på lønns- og kostnadsnivået i norsk økonomi. Andre konkurranseutsatte næringer får problemer med å holde følge, og med å skaffe den kompetansen de trenger.

Vi spenner ben på oss selv ved å subsidiere en næring som vi ikke kan leve av de neste 50 årene.

Oljeskatten må legges om, slik at systemet ikke oppmuntrer til nye investeringer som gir risiko for tap for staten. I tillegg må vi verne særlig verdifulle områder fra inngrep, og la store deler av våre ubrukte petroleumsressurser bli liggende uutnyttet.

Fortsatt tid til å snu

Norge har de beste forutsetningene for omstillingen til et lavutslippssamfunn. Vi har en høyt utdannet befolkning, god teknologikompetanse, mye tilgjengelig kapital og høy tillit i samfunnet.

Med en ambisiøs og målrettet klimapolitikk er det er ennå en god mulighet for at overgangen til lavutslippssamfunnet kan skje på en smidig måte.

Men det krever en helt annen holdning til, og forståelse for, Norges rolle og ansvar i det grønne skiftet både nasjonalt og globalt. Og det krever at vi satser på å utvikle nye næringer og arbeidsplasser i stedet for å beskytte oljeindustrien.

Dersom vi begynner arbeidet nå, vil det gjøre jobbene til Øystein Olsen og Siv Jensens etterfølgere mye lettere.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Velferdsstaten
  2. Oljeinvesteringer
  3. Bård Vegar Solhjell
  4. Parisavtalen
  5. Klimapolitikk

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Sentralbanksjefen går inn i klimapolitikken. Vil ha full gass i oljeletingen.

  2. KOMMENTAR

    Snipp snapp snute, så var oljeeventyret (ikke nødvendigvis) ute

  3. KRONIKK

    Åtte tidligere og nåværende professorer advarer: Subsidier til oljenæringen gir ikke omstilling

  4. KRONIKK

    En ny, internasjonal klimaavtale bør på plass

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Utslippskutt fra norsk sokkel bør applauderes

  6. KOMMENTAR

    Trodde du oljealderen var over? Norge går mot rekordår i 2024.