Dine data i våre hender | Sigve Brekke
Kunstig intelligens kan gjøre data til gull for virksomheter og samfunnet. Men dine og mine data kan også misbrukes. Norge bør lede an i innsatsen for ansvarlig digitalisering.
Data er «den nye oljen». Noe av det vi skal leve av i fremtiden er smartere løsninger og bedre tjenester basert på kunnskap fra store mengder innsamlede data og foredlet av nyutviklet teknologi som tar i bruk kunstig intelligens (artificial intelligence, AI).
Se også: – Teknologidebatt: Skal roboter passe på bestemor?
Når data om deg og meg er en viktig del av fremtidens kontinentalsokkel, trenger Norge en bredere debatt om etikk og maskiner. Den må komme raskt. Utviklingen på området går i rakettfart. Vi må sørge for at tanken om etikken holder følge med tanken om butikken. Vi må sikre at den høye tilliten vi har til hverandre og til felles løsninger, forblir et norsk konkurransefortrinn.
Nasjonale fortrinn
Stadig flere områder av økonomi, næringsliv og samfunn vil bli påvirket av kunstig intelligens.
Kina ønsker å bli verdensledende på kunstig intelligens innen 2030.
Store teknologiselskaper som Google, Amazon og Apple har satt fart og skiftet retning fra «mobile first» til «AI first».
I størrelse kan ikke Norge matche disse gigantene, men vi har noe mange misunner oss: gode, offentlige registre, omfattende helseundersøkelser med lange tidsserier og en heldigitalisert befolkning.
Dine og mine data
Kunstig intelligens har på disse områdene et enormt potensial til å effektivisere og forbedre samfunnet vårt. Men for å kunne ta intelligente valg, er teknologien avhengig av store mengder data om deg og meg. Det gir unike muligheter for å skape gode tjenester og for å skape spennende arbeidsplasser i Norge. Men reiser også dilemmaer.
Stoler du på legen når hun er en robot?
Flere og flere av beslutningene om oss tas ved hjelp av algoritmer og kunstig intelligens. Det kan være å beregne hvor fort den selvkjørende bilen din skal kjøre, å hjelpe legen med å diagnostisere mageproblemene dine eller avgjøre om du skal motta en trygdeytelse.
Vi er i en tidlig fase av utvikling og implementering av AI, og derfor er det så viktig at vi tar diskusjonen nettopp nå: hvilke rammer trenger vi for å kunne realisere mulighetene dette gir oss på en sikker og rettferdig måte? Hvordan håndterer norske virksomheter som har begynt å ta i bruk AI, personvernhensyn?
Innovasjon med integritet
Det krever mye av ledere i politikk og næringsliv. Ved siden av spennende data har Norge heldigvis sterke teknologimiljøer. Vi er en «ingeniørnasjon», og har et positivt utgangspunkt i generell tillit til at personlige data forvaltes på en skikkelig måte.
Den tilliten må vi forvalte godt, og derfor er Telenor opptatt av å hindre at ønsket om å utvikle effektive og personaliserte tjenester skal komme i konflikt med enkeltmennesket og samfunnets rett til- og behov for personvern og beskyttelse mot misbruk av personlige data.
Økt bruk av kunstig intelligens kan gi store sosiale og økonomiske fordeler for Norge. Vi må skaffe oss innsikt i, mestre og kunne benytte AI til vår fordel der norske selskaper og institusjoner allerede er gode: innen smarte byer, grønn transport, effektiv helse og velferd og digitalisering av havet.
Les også: Nettpratrobotene vil endre måten vi kommuniserer med internett
Europa samles om «ansvarlig AI»
EU har ambisjoner om å sette en global standard for etisk bruk av kunstig intelligens ved å utvikle åpne, forklarbare og sertifiserte algoritmiske systemer som har tillit hos befolkningen, og har satt AI-etikk på dagsordenen i sin strategi.
- Storbritannia har tatt lederskap for å sette opp verdens første «senter for dataetikk og innovasjon».
- Frankrike har satt etikk som utgangspunkt for sin nasjonale AI-strategi.
- Tyskland har frigitt en rapport om etiske regler for autonome kjøretøy.
- Svenskene har varslet at de vil ta en lederrolle i «etisk, sikker og bærekraftig bruk av AI» både privat og offentlig.
- 25 land har AI-strategier.
Norge er foreløpig ikke på listen.
Etikk, takk
FN vil bruke #AIforGood for å nå bærekraftsmålene. Norge har tradisjoner der menneskerettigheter og utviklingen av harmonisert lovverk og regulering gjennom internasjonale standarder har stått sterkt.
I Jeløy-erklæringen gir Regjeringen et viktig signal om å «utvikle retningslinjer og etiske prinsipper for bruk av kunstig intelligens».
Vi trenger en bredere debatt om AI og etikk. Og vi trenger den nå. Flere områder fortjener å belyses: rettferdighet og ikke-diskriminering, åpenhet om valg, ansvar, sikkerhet, personvern, og samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser.
Myndigheter, næringsliv og akademia må ha en felles retning som ivaretar personvern og sikkerhet. Akkurat som i Nordsjøen trengs det en nasjonal strategi.
Vi bør starte med etikken. Det kan sikre at Norge henger med i forskning, at næringslivet satser og at myndighetene evner å følge opp med fremtidsrettet og bærekraftig regulering og lovgiving. Norge er kjent for ansvarlig forretningsdrift. Nå må vi bli kjent for ansvarlig digitalisering.
