Debatt

Kort sagt, mandag 4. juni

  • Aftenpostens debattredaksjon

Politikeres sykmelding, bysykler, folkeretten, utfordrende ungdommer og engasjerte ungdommer. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Jeg sykmelder meg»

Har bedriftshelsetjenesten ved Stortinget og de politiske partiene egne diagnoser som gir rett til sykmelding? Selvfølgelig ikke. Står folkevalgte over loven? Selvfølgelig ikke. Da undrer det meg at vi stadig hører om konflikter som øyeblikkelig medfører sykmelding. Ifølge Folketrygdloven gir en betent konflikt på jobb ikke rett til sykmelding. Samme hvor vondt og vanskelig en arbeidstager har det, kan ikke legen sykmelde noen uten at det er medisinsk begrunnet.

NAV skal kontrollere at legen sykmelder i tråd med lovverket. Etter mange år i bransjen vet jeg at leger ofte må lete etter kreative diagnoser. Psykiatri-diagnoser er ikke populære, så hvilke brukes da? Jeg bare spør.

Sonja Fossum, pensjonert lege


Bysykler er viktig

Hulda Tronstad i Elbilforeningen mener bysykler er et dårlig virkemiddelbruk i samferdselspolitikken. Det er vi i Miljøpartiet De Grønne rivende uenig i. Bysykler er viktig for å øke sykkelandelen og redusere biltrafikken.

For å lykkes med sykkelsatsing må man gjøre det tryggere og enklere å sykle, blant annet ved å få på plass trygg sykkelinfrastruktur og trafikksikkerhetstiltak. Det gjør vi nå. Før vi tok over ble det i snitt bygget 1,5 km sykkelfelt og sykkelvei i året. Nå har vi fått på plass 20 km på to år, og planlegger 15 km til i år. I tillegg ruller vi ut fartsdumper og lavere fartsgrenser i høyt tempo.

I tillegg må sykkelen bli et naturlig valg i hverdagen. Her er bysyklene et fantastisk virkemiddel. Å slenge seg på en bysykkel er raskt, enkelt og praktisk. Plutselig har den sporadiske bysyklisten blitt hverdagssyklist – fordi hen enkelt fikk prøve ut hvordan det er å være syklist i Oslo. Samtidig blir sykkelen en del av gatebildet, og bidrar til å venne byens mange bilister til å tilpasse fart og kjørestil til en by med sykler i gaten.

Resultatet er bedre og grønnere by, med mindre forurensende biltrafikk.

Einar Wilhelmsen, leder, Oslo MDG


Ikke glem folkeretten!

Utdanningsreformen i Forsvaret vil ha store konsekvenser for våre styrkers operasjonelle bidrag til utenlandsoperasjoner i årene som kommer. Norge plikter å sikre at våre soldater har tilstrekkelig kjennskap til folkerett.
Da Utdanningsreformen først ble introdusert, stilte Venstre spørsmål både ved utforming og plan for gjennomføring. De bekymringene delte ikke flertallet på Stortinget.

I Utdanningsreformen legges det opp til at antallet stillinger knyttet til folkerett skal reduseres fra åtte til tre stillinger. Dette må ikke bety et svekket utdanningstilbud om folkerettens rolle, særlig siden det nye opplegget tillater at en kan gå direkte fra videregående skole til Krigsskolen, uten to års grunntjeneste hvor man hittil har blitt introdusert for folkerettens begrensninger på krigføring.

Selv om Venstre ikke støttet Utdanningsreformens innretning i 2016 ønsker vi nå på best mulig måte å bidra til at utrullingen av reformen skjer på en måte som gir soldatene våre de beste forutsetninger for et utrolig viktig oppdrag. Det skylder vi både dem og landet vårt!

Abid Q. Raja, visepresident og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Venstre


Vanskelig barndom gir utfordrende ungdommer

Aftenposten illustrerer på en grundig måte ulike dilemmaer om de lukkede fylkesnemndene i sin artikkel 26. mai om omsorgsovertagelser. Artikkelen kunne med fordel ha tatt med at de samme fylkesnemndene også årlig plasserer mange ungdommer med utfordrende adferd etter de såkalt tvangsparagrafene i samme barnevernslov, enten akutt eller for inntil ett år i institusjon.

Undertegnede har vært vitne i over 80 fylkesnemdssaker i 8 ulike fylkesnemnder som gjelder plassering av ungdom i institusjon i 14 år, og har fått innsyn i sakene og de ulike fylkesnemndenes behandling av disse. Jeg har merket meg følgende: Det er en sammenheng mellom barn som IKKE får tilstrekkelig og riktig hjelp i tide og antall ungdom som senere viser så utfordrende adferd at de må tas hånd om, om de ikke skal gå til grunne på dramatisk vis, gjennom selvskading, rus, vold og kriminalitet.

Mange ungdommer som er blitt plassert på tvang i institusjon, fikk ikke tilstrekkelig og riktig hjelp da de var små. Noen ganger grunnet dårlig foreldreskap, andre ganger grunnet manglende inngripen og kompetanse hos barnevernet eller andre. Begge deler rammet barnet like katastrofalt.

Å gripe inn i foreldrerollen er i vårt privatiserte familiebilde svært krevende. Heldigvis er det mange foreldre som samarbeider, og tar imot hjelpetiltak til beste for barn som enten er krevende eller lever under krevende forhold. Men ikke alle gjør det. Da er det bra om barnefaglige instanser som helsesøstre, leger, barnevern og fylkesnemndene fokuserer på barnets behov først.

Barnets interesser må trumfe foreldrenes. Det vil være til stor hjelp for alle barn og foreldre om det hadde vært mer vanlig å snakke med barn og voksne om det oppdra barn og det å være barn i dagens stressede selfieverden. Og at vi gjør det ansikt til ansikt, ikke på en eller annen elektrisk drevet side.

Jan Bøhle, tidligere ansatt i Bufetat


Skolene må gi rom til engasjerte elever

Da to elever nylig spurte rektor om et enkelt rom til å arrangere skolelagsmøte i en Oslo-skole, ble de blankt avvist med påstanden om at «religion skaper konflikt».

En annen rektor i Oslo-skolen henviste til ikke-eksisterende politiske restriksjoner, mens en tredje rektor var villig til å låne ut rom, all den tid elevene ikke ba eller leste Bibelen der. Dessverre ser vi lignende tendenser også i andre deler av landet.

Denne foruroligende trenden med å kneble tenåringers tros- og ytringsrom rammer ikke bare unge kristne, men også andre ungdommers frivillige engasjement landet over.

5. juni behandler Stortinget et forslag om nasjonale retningslinjer for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoners rett til å benytte skoler og andre offentlige rom.

Et bredt spekter av organisasjoner stiller seg bak kravet om slike retningslinjer. Det inkluderer blant annet Elevorganisasjonen, Laget, Humanistisk Ungdom og LNU. Argumentasjonen har sin basis i Menneskerettighetenes artikkel 18–20 og Barnekonvensjonens artikkel 14–15. Der stilles det sterke krav til å begrense elevers religions- og organisasjonsfrihet. Derfor mener blant annet Lars Gule, førsteamanuensis og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, at begrensningene på elevers frivillighet i skolen i dag er i konflikt med menneskerettighetene.

Gjennom 94 år har Norges kristelige student- og skoleungdomslag (Laget) drevet sin virksomhet med det utgangspunkt at troen også hører hjemme i skolen. Elever samles gjerne i et friminutt for å spise matpakken, ha en kort andakt, be og prate sammen om et tema. Det skjer jevnlig på nærmere 200 skoler og studiesteder i Norge og organiseres av elevene selv. Det gir verdifull ledertrening til mange elever. Derfor bidrar Laget til å styrke demokratiet og Frivillighets-Norge.

Vår oppfordring til Stortingets politikere er derfor å vedta nasjonale retningslinjer som sikrer elever tilgang til lokaler på skoler og andre offentlige bygg for å kunne utøve et frivillig engasjement.

Bård Rebbestad Løkken, assisterende generalsekretær i Laget

Les mer om

  1. Sykefravær

Relevante artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Det brenner på Stovner. Hvem skal slukke brannene?

  2. NORGE
    Publisert:

    Ungdom tvangsplassert på akuttinstitusjon i flere uker: – Uakseptabelt, mener professor i barnerett

  3. NORGE
    Publisert:

    Straffedømte «Ahmed» fikk ikke begynne på skolen han fikk plass på. Risikoen ved å ha ham som elev var for stor.

  4. NORGE
    Publisert:

    Babyen ble akuttplassert få dager etter fødsel. Det skjer med 30–40 nyfødte hvert år.

  5. NORGE
    Publisert:

    Herman (14) har ikke gått på skolen på to år. Rundt 12.000 elever i Norge lider av skolevegring.

  6. OSLO
    Publisert:

    Rektor på Oslo-skole: – Barn helt ned i tiårsalderen har kriminelle som forbilder