Regnskogsatsingen gir resultater | Ola Elvestuen
Innsatsen har bidratt til reduserte utslipp fra avskoging og til at fattige og urfolk blir hørt og får bedre vilkår.
Norges innsats for å redde regnskogen har gitt gode resultater.
Innsatsen har bidratt til reduserte utslipp fra avskoging, og i en rekke land har satsingen som helhet bidratt til at fattige og urfolk som lever i og av skogen, blir hørt og får bedre vilkår.
Professorene Hanne Svarstad og Tor A. Benjaminsen skriver i Aftenposten 8. mai om en studie av ett prosjekt i Kondoa-området i Tanzania.
Norsk klimapolitikk rammer de fattigste | Hanne Svarstad og Tor A. Benjaminsen
Professorene påviser helt korrekt at alle de opprinnelige planene for prosjektet ikke ble gjennomført og at ikke alle resultatene ble så gode som ønsket.
Andre forskere har studert de samme områdene og kommer med et mer nyansert bilde, selv om også disse påviser svakheter i gjennomføringen.
Prosjektet ikke representativt
Avskoging er en stor trussel mot klimaet på jorden. Det bidrar til tørke og erosjon lokalt. Det truer et stort antall plante- og dyrearter og menneskene som lever i og av skogen.
Uten å bevare og restaurere skog i massiv skala vil det være nær umulig å nå noen av FNs bærekraftsmål.
Tanzania-prosjektet er ikke representativt, fordi det blant annet handler om å innføre vernetiltak for skog i et begrenset område.
Hovedsakelig gir Norge pengestøtte til land som faktisk greier å redusere avskogingen. Pengene går til tiltak som gjennomføres av landene selv, nettopp i samarbeid med urfolk og lokalbefolkning.
Tiltakene bygger opp under bærekraftig landbruksproduksjon og utnyttelse av naturressursene, uten at det fører til avskoging.
Derfor bærer det galt av sted når kronikkforfatterne, basert på ett prosjekt, betegner hele klima- og skogsatsingen som et eksempel på «norsk klimakolonialisme».
Lokalbefolkningen involvert
Påstanden om at skogsatsingen fortrenger de små og fattige er feil.
Den norske skogsatsingen har påviselig bidratt til at sivilt samfunn og urfolk involveres bedre enn før. Det gjelder i Brasil, Colombia, Indonesia og Peru.
Også Tanzania har fått støtte til arbeidet med å sikre at lokale interesser ivaretas i skogforvaltningen og at lokalbefolkningen skal involveres i beslutninger.
Det er ingen tvil om at prosjektet hadde svakheter, og alle forutsetningene som lå til grunn for prosjektet, ble ikke oppfylt. Særlig for effekten av jordbruksstøtten og forventningene om karbonbetaling var ambisjonene høyere enn det som ble oppnådd.
Det er forståelig at det er misnøye med at adgangen til å hente noen produkter fra skogen er redusert. Men dette er gjort for at det ikke skal høstes mer fra skogen enn den kan tåle på lang sikt.
Lokalbefolkningen har selv vært involvert i utforming av de tiltakene som er iverksatt for å bevare skogen. Prosjektet har bidratt til tydeligere rettigheter for lokalbefolkningen. Det er blitt bedre arealplanlegging og bedre organisering av skogforvaltningen. Ulovlig bruk av skog til for eksempel trekullbrenning er redusert.
Norge lover Colombia opptil 400 millioner kroner i årlig regnskog-støtte
Hvis Norge lot være
La oss så tenke oss at Norge lot være gjøre en innsats for å stanse avskogingen. Da ville kampen for å bevare regnskogen og dermed nå FNs bærekraftsmål ha kommet kortere.
For Tanzania som helhet er realiteten at det avskoges tilsvarende over 800.000 fotballbaner hvert år. Uten vernetiltak ville denne avskogingen vært enda større og enda mer katastrofal. Både lokalsamfunnet og storsamfunnet ville sittet igjen som tapere.
Professorene Svarstad og Benjaminsen har ikke valgt å legge vekt på dette. Ei heller alle resultatene klima- og skogsatsingen har levert. I stedet trekker de dramatiske konklusjoner av ett enkelt prosjekt som er lite representativ for hvordan klima- og skogsatsingen arbeider.
På Twitter: @olaelvestuen
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
