Debatt

Forskningsresultater fra SSB hverken kan eller skal ha samme grad av faktastempel som offisiell statistikk | Brita Bye

  • Brita Bye
    Forskningsdirektør i SSB

Samfunnsøkonomi er ingen eksakt vitenskap, og alle analyser – om de er teoretiske eller empiriske – bygger på en rekke forutsetninger, skriver forskningsdirektør Brita Bye i SSB. Heiko Junge / NTB scanpix

Alle analyser bygger på en rekke forutsetninger. Valg av forutsetninger vil påvirke resultatene av en analyse.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den siste tiden har det vært en diskusjon om uavhengigheten til forskningen i SSB. Statistisk sentralbyrå er et av få statistikkbyråer i verden som har egen omfattende forskningsvirksomhet. Forskningsavdelingen ble opprettet i 1950 med det formål blant annet å drive forskning og utvikling knyttet til nasjonalregnskap-, metoder og modeller, men har over tid utviklet seg til å bli en av de største norske empiriske forskningsinstitusjonene innenfor samfunnsøkonomi.

Det har vært bred enighet om at SSBs forskning skal gi økt kunnskap om utviklingen av samfunnet og bidra til bedre kvalitet på statistikken. Virksomheten skal bidra til forskersamfunnet og frembringe analyseverktøy og resultater til bruk for offentlige organer og allmennheten. Forskningsvirksomheten skal holdes på et høyt internasjonalt nivå. Forskningen skal være empirisk basert og tar i all hovedsak utgangspunkt i SSBs egne data.

Føringer på temavalg

Forskningsavdelingen har kontrakter med Finansdepartementet om utvikling og levering av økonomiske modeller til bruk i departementet. Kontraktene har vært årlige og beskriver forholdsvis detaljert hva som skal leveres.

I tillegg har flere av kontraktene en passus om at SSB skal benytte et tilsvarende beløp av statsoppdraget til egen forskning og analyse knyttet til de ulike modellene. Det gir rom for modellutvikling og analyser for internasjonal publisering som er nødvendig for å sikre kvaliteten på oppdraget fra forvaltningen. Statsoppdraget legger føringer på hvilke temaer som SSB fokuserer på i sin forskning, men ikke slik at det går utover kvaliteten på forskningen.

Les også

Striden i SSB er del av en større krise i økonomifaget | Elisabeth Holvik

SSB har spesielt et oppdrag for finanskomiteen i Stortinget, hvor de ulike politiske partiene kan benytte den samme makromodellen som Finansdepartementet benytter i nasjonalbudsjettet til å analysere sine alternative budsjetter. Dette gjelder også skattemodellene hvor SSB bruker mye ressurser for å lage beregninger for opposisjonen på Stortinget. Beregningsforutsetningene er gitt av partene på Stortinget, men SSB står ansvarlig for analysen gitt forutsetningene.

Ulike modeller til ulike formål

Modellene brukes også i nasjonalbudsjettet og perspektivmeldinger til økonomiske fremskrivinger og analyser av ulike politikktiltak. Finansdepartementet står selv ansvarlig for modellbruken, analysene og konklusjonene som følger av deres bruk av modellene. Alle økonomiske modeller er forenklinger, og ingen av modellene har ambisjoner om å gi et komplett bilde av den norske økonomien. Ulike modeller benyttes til ulike formål, og det gjelder også de økonomiske modellene som SSB utvikler og leverer til Finansdepartementet.

Den makroøkonometriske kvartalsmodellen KVARTS benyttes i forbindelse med nasjonalbudsjettet som presenterer prognoser og analyser for de nærmeste årene, mens den langsiktige likevektsmodellen SNOW benyttes i perspektivmeldingen blant annet til å illustrere sammenhenger mellom potensiell næringsutvikling og klimagassutslipp for Norge på lengre sikt.

For SSBs regning

Forskningsavdelingen i SSB lager også analyser med modellene på oppdrag for forvaltningen. Eksempel på en slik analyse er Klimakur2020-prosjektet, som beregnet kostnader for Norge ved å nå ulike klimapolitiske målsettinger i 2020. En slik problemstilling legger føringer på bruk av metoden i form av at det mest relevante analyseverktøyet skal benyttes, som også gjerne er beskrevet i kontrakten.

Les også

Bråket i SSB er ikke over med Meyers avgang

I Norge som i resten av verden benyttes da numeriske generelle likevektsmodeller som beskriver sammenhengene mellom økonomisk aktivitet og utslipp av klimagasser. Modellering av disse sammenhengene og relevante politikktiltak står for SSBs regning, og resultatene av analysene vil avhenge av hvordan dette er gjort. Viktige forutsetninger og usikkerhet knyttet til analysene skal selvfølgelig omtales. Analysene kvalitetssikres og publiseres uavhengig av resultatene.

Forskningsavdelingen i SSB gjør også analyser for forvaltningen av politikktiltak som har vært gjennomført og som det er mulig å identifisere effekter av i data. Dette kan være i form av en strukturell økonometrisk analyse som effekter av virkemidler som skal stimulere til forskning og utvikling i næringslivet. Et annet eksempel er effektstudier som for eksempel analyserer effektene av flere menn i barnehagene på de yngste skolebarnas læring.

Valg av forutsetninger påvirker resultat

Samfunnsøkonomi er ingen eksakt vitenskap, og alle analyser – om de er teoretiske eller empiriske – bygger på en rekke forutsetninger. Valg av forutsetninger vil selvfølgelig påvirke resultatene av en analyse.

Les også

Hva skal vi med SSB? | Trine Eilertsen

SSB har flere modeller som dekker ulike formål. Å velge en bestemt modell til en analyse innebærer at man har et bevisst forhold til hvilke effekter man ønsker å få belyst. Hvis man for eksempel skal studere tiltak for å begrense klimagassutslipp, har SSB valgt å se bort fra kortsiktige konjunkturelle forhold. Disse kan spille en rolle i tilpasningen til klimapolitikk, men de vil etter vår vurdering være av liten empirisk betydning for klimaspørsmål.

Det er viktig å få frem at resultater som kommer fra forskningen i SSB, ikke kan eller skal ha samme grad av faktastempel som offisiell statistikk. Den internasjonale forskningsfronten flytter seg hele tiden, og der skal forskningsavdelingen i SSB være med på sine områder for å levere forskning og analyse av høy kvalitet til forvaltningen og samfunnet og bidra til utvikling og forbedring av statistikkproduksjonen gjennom utstrakt bruk av SSBs mange data og statistikker.

  • Striden i SSB førte til at Christine Meyer måtte gå av som sjef. Her kan du lese mer om bakgrunnen:
Les også

Syv grunner til bråket i Statistisk sentralbyrå

Nylig var det høring i Stortinget om SSB-striden:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Statistisk sentralbyrå
  2. Finansdepartementet
  3. Samfunnsøkonomi
  4. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Lovutvalg strammer inn SSB-forskningen

  2. ØKONOMI

    SSB-konfliktene blir ikke borte med Meyer

  3. KOMMENTAR

    Nyttige modeller er viktigst

  4. ØKONOMI

    Holmøy holdt SSB-seminar torsdag

  5. ØKONOMI

    Lovutvalg slår fast at Siv Jensen kan bestemme over SSB

  6. KRONIKK

    Regjeringen foreslår en ny statistikklov tilpasset dagens behov