Debatt

Kort sagt, tirsdag 23. januar

  • Aftenpostens debattredaksjon

SAS mot Norwegian, bevaring av Montebello, forskningsbasert skolereform, klima og skogvern, pakkeforløp for psykisk helse, Sentral-Europa og Trump. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

SAS mot Norwegian

At SAS har høyere kvalitet enn Norwegian gjør dem ikke bedre rustet for fremtiden. Mye tyder på at Norwegian har et bedre utgangspunkt for vekst – dersom de høyner kvaliteten.

På samme måte som en flykaptein ikke kan fly et fly ved utelukkende å se på bensinmåleren, kan en leder eller investor ikke lede eller vurdere et selskap basert på ett kriterium, for eksempel kvalitet i leverte varer og tjenester.
Aftenpostens oppslag 19. januar om at kundene liker SAS bedre enn Norwegian, minner om dette. Kundetilfredshet er kundenes dom over selskapets kvalitet i leverte tjenester. Tanken er at bedrifter med høy kvalitet er mer suksessfulle enn bedrifter med lav kvalitet og at ledere skal tilstrebe høyest mulig kvalitet. Da er det et paradoks at bedrifter med produkter og tjenester av høy kvalitet sliter eller har gått konkurs.

I dag vet vi at kvalitet er en ikke-tilstrekkelig betingelse for å lykkes i markedet. Bedriftene må i tillegg til høy kvalitet innovere i sin forretningsmodell og markedstilbud. Vellykkede bedrifter er kjennetegnet ved tre forhold:

  • De leverer varer og tjenester av høy kvalitet
  • De innoverer regelmessig
  • Innovasjonene utløser positive og aktive emosjoner

I tilfellet SAS og Norwegian ser vi at SAS, ifølge 2017-data fra Norsk Kundebarometer (NKB) fra BI, har en vesentlig høyere kvalitet enn Norwegian. Årsaken ligger primært i Norwegians variable kvalitet i form av antall kanselleringer, forsinkelser og dårlig håndtering av strandede passasjerer. Slik sett 1–0 til SAS. Men for de to andre punktene viser 2017-data fra Norsk Innovasjonsindeks (NII) fra Center for Service Innovation (CSI) ved NHH at Norwegian oppleves som vesentlig mer innovativ enn SAS. Årsaken ligger hovedsakelig i Norwegians valg av nye fly og mange nye destinasjoner. Slik sett 2–1 til Norwegian.

Norwegians problem er primært irregularitet i drift – noe som gjør dem mindre attraktive i markedet. Når de får en mer stabil drift (noe de er nødt til) vil dette sammen med deres overlegne innovasjonskraft gjør dem mer attraktive – noe markedet vil belønne med økt lojalitet og bruk.

Tor W. Andreassen, professor Norges Handelshøyskole, NHH, Line Lervik-Olsen, professor II NHH og professor BI og Seidali Kurtmoalliev, postdoc NHH. Alle er tilknyttet Center for Service Innovation (CSI) ved NHH.


Ja til å bevare Montebello

I høringsutkastet til kommuneplanen har byrådet foreslått å inkludere Montebello som fortettingsområde. Området omfatter blant annet Statnett-tomten som ble omtalt i Aftenposten 8. januar. På alle kanter er det i dag småhusområder. Midt oppi dette området ønsker JM og Miliarium Huseby å bygge 19 etasjers blokker. Jeg er overrasket over at det er mulig av utbygger å kalle dette et prosjekt som er tilpasset lokalmiljøet når det så totalt avviker fra området ellers.

Fremskrittspartiet ønsker å bevare byens villaområder. Vårt parti går derfor inn for at det er småhusplanen med sin utnyttelsesgrad på 24 prosent bebygd areal som skal legges til grunn for utvikling av Statnett-tomten og for det øvrige området på Montebello som Ap/SV/MDG-byrådet ønsker å fortette. Jeg oppfordrer andre partier til også å klarlegge sine syn. Dersom det skulle være et flertall mot å utvikle Statnett-tomten på denne måten, vil det være et klart signal til utbygger og byrådet.

Camilla Wilhelmsen, nestleder i byutviklingskomiteen (Frp), Oslo bystyre


Forskningsbasert skolereform

I et kortinnlegg i Aftenposten 15. januar skriver Svein Sjøberg at «PISA-sjokket» i 2001 ga «Kristin Clemet den krisestemningen hun trengte for å gjennomføre sin skolereform», og at dette var mulig fordi jeg skapte «krise og panikk».

Dette er kunnskapsløst og viser at Sjøberg har liten innsikt i hvordan en stor skolereform blir til.

Kunnskapsløftet ble ikke vedtatt i panikk, men etter en svært omfattende debatt i Skole-Norge og på bakgrunn av stortingsmeldingen «Kultur for læring», som ble meget godt mottatt. Den ble fremmet i 2004 og fikk bred tilslutning i Stortinget. Forskere mente den gangen at vi aldri før hadde gjennomført en skolereform med en så kraftig forskningsballast. Som én forsker uttrykte det: «Tidligere har skolereformene handlet mest om å skrive de gode tekstene. I dag har de som har skrevet disse tekstene, forholdt seg til innholdet i forskningen.»
La meg legge til at det heller ikke er slik som Sjøberg skriver, at de faglige resultatene nå står på stedet hvil. Alle de som arbeider for og i norsk skole, har greid å snu nedgang til oppgang, og vi kan nå notere en klar fremgang i blant annet lesing. Det betyr at mange tusen barn får en bedre fremtid enn de ellers ville ha fått.

Kristin Clemet, tidligere utdannings- og forskningsminister (H)


Klima og skogvern

I Aftenposten den 15. januar 2018 argumenterer Øyvind Kvernvold Myhre for vern av skog som klimatiltak i motsetning til aktiv skogforvaltning (bl.a. hugst), slik Ida Aarø i skogeierorganisasjonen skal ha argumentert for. Det kan fort bli banale feilslutninger når man slår opp i statistikken og ikke vet hva som ligger bak tallene. Myhres poeng er at volumet i europeiske skoger har økt med 75 prosent fra 1950-2000, og han mener at dette kan fordobles. Dette har han faktisk helt rett i, og det viser hvilket enormt potensial for karbonbinding som ligger i skogene. Imidlertid vet han åpenbart ikke at volumøkningen i all hovedsak skyldes aktiv skogforvaltning, og at en ytterligere dobling forutsetter enda mer aktiv skogforvaltning. Derfor anbefaler FNs klimapanel aktiv skogforvaltning som klimatiltak.

Myhre mener også med grunnlag i statistikken at skogbranner ødelegger lite skog i Norge. Det har han også rett i, men også nå ser han på aktivt forvaltet skog. I vernet skog, derimot, vil tilvekst og råtning etter hvert balansere og svært mye tørt brennbart virke vil finnes i skogene, og gi dramatisk mye større skogbrannfare enn i aktivt forvaltet skog.

Mathias Sellæg, pensjonert skogbruker


Grenser for standardisering

Helsestatsråd Bent Høie benyttet sykehustalen til å varsle planene om å rulle ut pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Som leder for den største akademikergruppen i psykisk helsevern, er jeg den første til å hilse velkommen mer forpliktende og forutsigbare behandlingsforløp også for folk med psykisk uhelse og rusproblemer. Men det finnes grenser for standardisering: Psykiske lidelser vil ofte skille seg fra fysiske ved at samme diagnose kan kreve vidt forskjellig behandling avhengig av pasientens livssituasjon: En traumatisert flyktning med tynt nettverk og uavklarte boforhold vil trolig trenge annen hjelp enn en med gode familierelasjoner og god økonomi. Derfor har Psykologforeningen påpekt at pakkeforløp i seg selv ikke er en garanti for å nå målene om mer likeverdig behandling, mer brukermedvirkning og bedre samhandling. Det er praksis som vil bli avgjørende.
Pakkeforløpenes suksess er avhengige av om de tilpasses pasientenes individuelle behov.

  • Vil de sikre at pasienter og pårørende involveres i hvordan forløpene utformes?
  • Vil de sikre sammenheng mellom behovsutredning, behandlingsvalg, evaluering og justering av behandlingen?
  • Vil de gi rom for tilbakemeldinger om hvorvidt behandlingsforløpet er på rett spor eller ikke?

Jo alvorligere lidelse, jo større vil behovet være for variert hjelp. Noen trenger hjelp fra flere tjenester samtidig.

God fagutøvelse forutsetter rom for at behandlingen kan tilpasses behovene til den enkelte pasient. God fagutøvelse handler om å velge verktøy etter hvilken oppgave som skal løses sammen med pasienten. Først da kan vi nå målet om «pasientenes helsetjeneste».

Tor Levin Hofgaard, president i Norsk psykologforening


Land i Sentral-Europa – vi og de

Frank Rossavik presenterer i Aftenposten 2. januar problemer som EU må løse i fremtiden. Han skriver at det er verst med den negative utviklingen i Sentral- og Øst-Europa, der noen land ledes av illiberale regimer som ikke respekterer EUs grunnleggende verdier. Som svar på spørsmålet om hva EU bør gjøre med land som Polen, siterer Rossavik forslaget fra den tysk- franske politikeren Cohn-Bendit om at EU bør kvitte seg med land som i hans øyne er «problemland». I dragsuget nevnes også Ungarn og Tsjekkia og andre land som oppfattes som ikke fullverdige demokratier, kanskje knapt demokratier i det hele tatt.

Daniel Cohn-Bendit er godt kjent, dog ikke bare som veteran fra studentopprøret og tidligere medlem av Europaparlamentet, men mye mer som studentanarkist fra 68- bevegelsen i Frankrike og Tyskland. Spørsmålet er om hans mening om skjebnen til flere land i Europa fortjener en slik oppmerksomhet uten at andre meningsfeller slipper til.

I lys av Terje Tvedts nyeste bok «Det internasjonale gjennombruddet» er det forunderlig at man istedenfor en journalistisk analyse som viser interesse for problemer i andre land i Europa, følger den samme enkle strategien som i norsk utviklingshjelp: «vi» og de foreløpig «ikke-fullt-så-utviklede» «de andre». Denne måten å dele Europa på fortoner seg som gammeldags og lite fruktbar. Skillet mellom «oss» og «dem» fører til stereotypier som hindrer samarbeid og gjensidig forståelse. Det siste trenger vi og ikke minst EU i fremtiden.

Anna Midelfart, Trondheim


Derfor blir Trumf felt

På Aftenpostens Trump-aften endte jeg i det klare mindretall som tror at Trump blir felt før hans første presidentperiode utløper. Kanskje det er fordi jeg tror på det gode i mennesket, at jeg tror Trump blir felt. Ennå gjenstår intervjuer med de viktigste deltagerne. De har sagt at de vil samarbeide, sannsynligvis for å redde eget skinn. Trumps tidligere sjefstrateg Steve Bannon har allerede sagt at presidentens sønn har opptrådt forrædersk og illojalt i møte med russerne, mens presidenten selv forandret referatet fra møtet.

Donald Trump kan lyve så mye han vil overfor sitt folk, men det er ulovlig å lyve for FBI. En politiker uten troverdighet og uten tillit i folket har små sjanser til å lykkes. Det minner om Richard Nixon som heller ikke hadde tillit – hverken i folket eller i pressen. Han forsto at han ville bli felt – og trakk seg.
Tross beinkrok, snubletråder og alle former for lyskespark som vil bli tatt i bruk mot etterforskerne, tror jeg Trump er på stø kurs til å bli dømt i riksrett.

Audun Tjomsland, tidligere NRK-korrespondent i USA

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Fremskrittspartiet (Frp)
  3. Oslo kommune
  4. Pakkeforløp
  5. Norwegian
  6. Skogvern
  7. Kristin Clemet

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 14. juli

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 13. juli

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 10. juli

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 9. juli

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 8. juli

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 4. juli