Debatt

Elbildebatt: En gulrot snudd på hodet | Einar Lie

  • Einar Lie
    Einar Lie
    Professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo

Avgiftenes tradisjonelle funksjon har ikke vært å «piske» privatbilistene i noen bestemt retning, men å skaffe inntekter for å finansiere fellesskapet. Gulroten til elbilistene er at de slipper å være med på dette, skriver Einar Lie. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Einar Lie svarer Lasse Fridstrøm om bilavgifter og hensikten bak dem.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en leder 3. januar skrev Aftenposten at elbilpolitikken viser hvor mye man kan oppnå ved å bruke gulrot, ikke pisk.

Aftenposten snur det hele på hodet, skrev forsker Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt 3. februar.

Han viste hvordan den norske avgiftspolitikken er som en nihalet katt, som pisker bilistene bort fra forurensende biler.

I et leseverdig og kunnskapsrikt innlegg viser han hvordan norske bensin- og dieselbileiere på ni områder er tungt økonomisk belastet, mens elbileierne slipper unna.

Fridstrøm forklarer avslutningsvis at bilavgiftene har tjent oss godt gjennom mange år og bidratt til å begrense bilhold, bilbruk, luftforurensning og klimagassutslipp.

Det er her Fridstrøm er farlig nær å snu det hele på hodet.

Avgiftenes funksjon

Teknisk sett kan vi se saken fra begge sider uten å komme i skade for å se verden opp ned.

En økonom vil være mest opptatt av relative priser mellom alternative varer.

Skulle man fjernet all moms på grønnsaker, kan man godt mene at den nye grønnsakspolitikken er en gulrot. Selv om det faktisk er alle andre matvarer som har moms og andre avgifter, og slikt sett pisker deg mot gulrotdisken.

Men den politiske siden er viktigst.

Einar Lie. Foto: Olav Olsen

Ved å forklare at bilavgiftene gjennom lang tid har bidratt til å begrense luftforurensning og klimautslipp, og poengtere hvordan forurensende biler er avgiftsbelagt, kan man nesten få inntrykk av at dette har vært avgiftenes mangeårige hovedhensikt.

Slik er det ikke. Vi har svært lenge hatt høye bilavgifter her i landet. Etter at reguleringen av bilimporten ble fjernet i 1960, har privatbilismen vært en betydelig inntektskilde for staten, og den har vært viktig for å finansiere velferd og fellesutgifter.

I noen grad er bomavgifter med videre med tiden blitt begrunnet med at biler trekker statsutgifter. Hensynet til klimaet har også supplert argumentene for høye avgifter.

Men tyngden av avgiftene springer ut av den brede politiske enigheten om å belaste privatbilistene med betydelige summer til statskassen.

Avgiftenes tradisjonelle funksjon har derfor ikke vært å «piske» privatbilistene i noen bestemt retning, men å skaffe inntekter for å finansiere fellesskapet.

Gulroten til elbilistene er at de slipper å være med på dette.

Utfordring for elbilpolitikken

Her ligger en langsiktig utfordring for elbilpolitikken, enten man er overbevist eller mer usikker på om den er et riktig dosert virkemiddel: At den fjerner en viktig inntektskilde for fellesskapet.

Og jo mer vellykket elbilpolitikken blir, jo større blir utfordringen.

Da må vi enten erstatte bilavgiftene med andre skatter og avgifter, senke de offentlige utgiftene eller sørge for å få inn en del avgiftskroner også fra dem som skaffer seg de største gulrøttene.


På Twitter: @lie_einar

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Bil
  2. Elbil
  3. Skatter og avgifter

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Derfor er det pisken, ikke gulroten, som gjør at nordmenn kjøper elbil

  2. ØKONOMI

    Ny rapport foreslår å fjerne bompenger, fergebilletter og bilavgifter

  3. DEBATT

    Vi kan nå elbil-målet uten å blakke staten

  4. POLITIKK

    GPS-sporing kan gi mer rettferdig avgift på bruk av vei, mener Høyre-utvalg

  5. NORGE

    Forsker og Venstre-topp foreslår CO2-avgift på biff

  6. POLITIKK

    Snart forsvinner bomstasjonene. Datatilsynet gir grønt lys for satellittbasert veiprising.