Norske seniorforskere bekymret: Brasils nye president vil føre en klimapolitikk som øker avskogingen og svekker urfolks rettigheter | Hermansen og Aamodt
Valget sender klimapolitiske bølger til Norge.
Søndag valgte brasilianerne høyresidekandidaten Jair Messias Bolsonaro til sin nye president. Med slagordet «Brasil over alt, Gud over alle» har Bolsonaro fremstilt seg som en redningsmann for et Brasil i politisk krise.
Men han er ingen redningsmann for klima. Bolsonaro har sagt at han vil vurdere å trekke Brasil fra Paris-avtalen, legge ned miljøverndepartementet, kutte i støtten til miljømyndighetene, øke ressursutvinningen i regnskogen og svekke urfolks rettigheter.
Høyrevridd kongress
For å danne en flertallsregjering er Bolsonaro avhengig av flere andre partier. Etter kongressvalget 7. oktober står venstresiden på stedet hvil, mens sentrumspartiene i kongressen er svekket. En rekke mindre partier på høyresiden har flertall og vil utgjøre Bolsonaros maktbase. De fleste av disse høyrepartiene er verdikonservative og støtter en «tradisjonell» brasiliansk politikk. Utnyttelse av naturressurser ses på som viktigere enn skogbevaring og klima.
Forskning viser at avskogingen i Brasil øker i år med regimeskifter. Da byttes store deler av forvaltningen ut. De som ønsker å avskoge, benytter seg av styringsvakuumet som oppstår før en ny administrasjon er på plass. Med en regjering som ikke tar avskoging på alvor, vil effekten av styringsvakuumet vedvare. Klimaresultatene Brasil har fått til gjennom stor reduksjon av avskogingen siden 2005, vil dermed kunne forsvinne på få år.
Aftenposten mener: Bekymringsfull utvikling i Brasil
Sårbar norsk klimapolitikk
Brasil er det viktigste samarbeidslandet for Norges klima- og skogsatsing. Norge belønner Brasil dersom årlig avskoging er lavere enn en referansebane. I 2015 og 2016 gikk utbetalingene markant ned i takt med økt avskoging. I 2017 gikk derimot avskogingen ned igjen og betalingen tilsvarende opp.
Suksessen og legitimiteten til en resultatbasert ordning betinges av nettopp resultater. Klima- og skogsatsingen er Norges største enkeltstående klimatiltak, og blir stadig trukket frem som bevis på at Norge bidrar til å redusere klimagassutslipp. Men med en Bolsonaro-ledet regjering står hele skogprosjektet i Brasil i fare, noe som viser hvor sårbar norsk klimapolitikk er for forhold vi ikke har kontroll over selv.
Du trenger ikke å reise til den andre siden av kloden for å oppleve regnskog. Det holder med Trøndelag.
Hva bør Norge gjøre?
I stedet for å kutte i skogsatsingen grunnet dystre utsikter i Brasil, har flere tatt til orde for å øke den, slik det ligger an til i statsbudsjettet. Trenden med at verdens regnskoger hugges ned i økende grad, må stoppes om vi skal nå målene i Paris-avtalen. Men å styrke skogsatsingen vil ikke være nok.
Norske myndigheter, forbrukere og næringsliv kan i tillegg stille klimakrav til landene vi handler med og samarbeide med andre land om handelsinitiativer som begrenser det samlede klimafotavtrykket. Norges rykte og legitimitet avhenger også av at vi klarer å få ned utslippene på eget territorium.
