Venstresiden har et moralsk ansvar overfor Venezuela | Dag Mork Ulnes
SV og Rødt bør snarest ta seg en tur til Cuba for å snakke med sine venner.
Overfor katastrofen i Venezuela, som ingen ser noen ende på, står det heller ingen klare til å finne en løsning.
Riktignok pekte den kjente Latin-Amerikaforskeren David Smilde på i en artikkel i New York Times 10. august at noen vennligsinnede land i Latin-Amerika og et europeisk land med fredsforhandlingserfaring (les Norge), bør sette seg ned med partene i Venezuela og føre dem til et forhandlingsbord.
I mellomtiden har 2,4 millioner mennesker flyktet. Sult og apati råder i befolkningen.
President Nicolás Maduro klamrer seg til makten ved å redusere noen nuller i bolivaren, øke lønningene kraftig, men inflasjonen spiser opp det meste, slik at et brød snart koster en ukes lønn. Siste dagers forslag om å åpne opp for økt tilgang til landets enorme oljefelt, skaper trolig liten appetitt blant utenlandske oljeselskaper fordi de rammebetingelsene som råder er meget usikre.
Maduros mann
Bak kulissene spøker den tidligere spanske sosialiststatsministeren José Luis Rodríguez Zapatero. Hans medvirkning i dialogen som endte med fiasko 7. februar i Santo Domingo har gjort at han mangler ikke bare tillit i Venezuelas opposisjon, men enda viktigere er at han ikke har støtte blant de viktigste latinamerikanske landene som hittil har vært aktive i forsøkene på å få i gang en dialog mellom regjeringen og opposisjonen.
Zapateros problem er simpelthen at han ansees å være Maduros mann.
Aftenposten mener: Regimet i Venezuela må bort
Vil kjøpe seg tid
Maduros mål er å kjøpe seg tid. Det jobbes med økonomiske reformer. Kanskje fortsetter oljeprisen sin oppgang, og landets invitasjon til oljeselskapene vil kaste av seg nye skatteinntekter. Russland pumper inn mer lånekapital. Maduro er nettopp reist til Kina og forhandler om ytterligere lån.
Men Kina stiller betingelser om økonomisk reform, noe som neppe hjelper på et gjennomkorrumpert land. EU landene vurderer mulige nye sanksjoner, men frykter for at dets skadevirkninger kan få følger for den hittil hardt rammede befolkningen. Ingen gjør noe, men flyktningenes problemer skaper problemer i nabolandene. Hvem kan tenkes å ville gjøre noe?
Cuba kan ha nøkkelen
Venstresiden i det oljerike Norge så lenge på Chavez som en ny Gerhardsen. Ettertiden har vist at det var feil. Men ytre venstre har forholdt seg stumme om den dramatiske utviklingen i Venezuela, vel vitende om at Cuba er en medvirkende årsak til at Maduro sitter ved makten.
På Cuba skal det herske tvil om hvordan man skal forholde seg overfor krisen. Men Cuba kan sitte med nøkkelen.
Cuba har tusenvis av helsearbeidere i Venezuela og er sterkt inne i den indre strategiske sirkelen rundt Maduro. Cuba er dessuten i stor grad avhengige av strømmen av olje som landet så sjenerøst mottar på rimelige vilkår som del av Chavez’ hjelpeprogram for de karibiske stater.
Landet ser at Venezuela glir sakte ned i kvikksanden, og Maduros krisetiltak neppe er særlig effektive. De kan være interessert i å finne en løsning som sikrer deres interesser. Hvordan og på hvilken måte er bare foreløpig svært lite kjent, hvis det i det hele tatt finnes noen slike konkrete planer ennå. Men noen kunne hjelpe dem i å tenke noen konstruktive tanker.
Bildene som viser hvorfor Venezuela fjernet fem nuller fra pengene
Venstresidens ansvar
Den norske venstresiden har lenge vært sjarmert av den lille trassige øystaten som har klart å stå imot amerikansk infiltrasjon. Norge satt som tilrettelegger i Havanna da vi i tre år deltok under fredsprosessen mellom FARC og den colombianske regjering.
Norge har gode relasjoner til regjeringen i Cuba, men Norges regjering tar neppe noe slikt initiativ. Til det er risikoen for nederlag ansett som for stor. I hvert fall før partene ber om hjelp fra det internasjonale samfunnet og de rette betingelsene for megling kan foreligge.
Rødt baserer sin Venezuela-politikk på falske nyheter og konspirasjonsteorier | Leiv Marsteintredet
Venstresiden, derimot, kjenner regimet og har et direkte moralsk ansvar for å ta et initiativ overfor Cubas regjering. SV og Rødt bør snarest ta seg en tur til Cuba og snakke med sine venner, eller gjøre rede for sitt standpunkt om den katastrofale utviklingen i Venezuela ut fra de humanistiske verdier venstresiden gjør krav på å representere. Det dreier seg om alvorlige brudd på menneskerettighetene som OAS allerede har anklaget Venezuela for å ha begått, ved å innstevne landet for Menneskerettsdomstolen i Haag.
En slik ytring vil sikkert bli registrert av den cubanske ambassaden i Oslo, som jeg erfarer følger nøye hva norske medier og Regjeringen mener om utviklingen i Venezuela.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
