Debatt

Hvorfor vi er mer enn mann og kvinne | Ketil Slagstad

  • Ketil Slagstad
    lege, medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Flere millioner mennesker tilfredsstiller kriteriene for kjønnsutviklingsvariasjon. Det betyr at kjønnsbiologien ikke er todelt, mener Ketil Slagstad. Chief Crow Daria / Shutterstock / NTB scanpix

Vi må lære av historien og ikke sykeliggjøre kjønnsmangfold.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bjarte Onsrud, Espen Ottosen og Åse Bjorvatn Sævik har i Aftenposten 4. desember et fint svarmin artikkel om kjønnsbiologi. Jeg takker for engasjementet og er glad for at forfatterne anerkjenner det ene av mine poenger, nemlig vår økende kunnskap om kjønnsbiologiens kompleksitet.

Innleggsforfatterne ønsker å opprettholde et tokjønnsbegrep «ettersom en overveldende majoritet av norske kvinner og menn både genetisk og hormonelt fremstår som enten menn eller kvinner» og fordi «vi er enten far eller mor». «Det typiske for mennesket er å være enten mann eller kvinne», skriver de.

For flertallet av oss er dette treffende, ingen er uenig i at det trengs en eggcelle og en sædcelle for å skape liv.

Ketil Slagstad Privat

Setningen «Biologisk sett er vi alle på et spekter av kjønn der mann og kvinne er ytterpunktene» i artikkelen min kan misforstås. Med ytterpunkter har jeg ikke ment å si «sjeldnest». Hvis man ser kjønn utelukkende som en reproduktiv kategori, så er det ingen tvil om at det kun finnes to kjønn.

Mer enn kjønnsceller

Hos mennesker er imidlertid kjønnsbiologi mer enn kjønnsceller.

Også de av oss som av ulike grunner ikke kan produsere kjønnsceller, har kjønn.

Biologisk uttrykkes kjønn gjennom gener, kromosomer, indre og ytre kjønnsorganer og hormoner og gjennom sekundære kjønnskjennetegn som fettfordeling, bryststørrelse og kroppsbehåring. For en del sekundære kjønnskjennetegn er det i ulike befolkninger overlapp mellom kjønnene.

I debatten trekkes det frem at kjønnsutviklingsvarianter og interkjønn er sjeldent og at det bekrefter kjønnsbiologiens dikotomi. Estimatene over hyppighet varierer (0,018 prosent, 0,37 prosent, 1,0 prosent og 1,7 prosent) både som følge av at dette er en svært heterogen gruppe der det ikke finnes gode epidemiologiske data, men primært fordi gruppen er blitt og blir ulikt definert.

Millioner av mennesker

Avhengig av hvilken definisjon man bruker, skulle det tilsvare at det lever rundt 1,4, 28,5, 77,0 eller 130,9 millioner mennesker på jorden som tilfredsstiller eller har tilfredsstilt kriteriene for kjønnsutviklingsvariasjon (differences/disorders of sex development, DSD). Uavhengig av eksakt tall er det et eksempel på at kjønnsbiologien ikke er dikotom (todelt).

Kjønnsbiologiens kompleksitet kommer ikke bare til uttrykk i interkjønn og kjønnsutviklingsvarianter. Den viser seg også gjennom økt kunnskap om genetisk og epigenetisk styring av kjønnsdifferensieringen og i økt erkjennelse av at noen har en ikke-binær kjønnsidentitet, altså en kjønnsidentitet som ikke passer inn i tokjønnsmodellen.

Selv om vi vet mindre om hva som former kjønnsidentiteten, er det ukontroversielt å hevde at biologien også her spiller en viktig rolle.

Les også

Vi kan slå ned på kjønnsautoritære krefter uten å avvise biologiske kjønnsforskjeller | Andreas Wahl Blomkvist

OL viser det

Historien om kjønnstesting i De olympiske leker er et eksempel på hvor vanskelig det kan være å avgrense biologisk kjønn: fra inspeksjon av kjønnsorganene på 1950-tallet, via kromosomtesting fra 1968, til den omstridte praksisen med måling av testosteronnivå i blod fra 2009.

Oppsummert uttrykkes biologisk kjønn hos mennesker på en rekke ulike plan. Mitt ønske er at vi er mer nyanserte og spesifikke når vi snakker om «biologisk kjønn».

Artikkelen min representerer ikke noen «ekstremposisjon» om hvordan kjønn blir betraktet i dag.

Nature, verdens mest prestisjefylte naturvitenskapelige tidsskrift, skrev nylig på lederplass: «Forsknings- og medisinfeltet ser nå på kjønn som mer komplekst enn mann og kvinne, og kjønn som et spektrum som inkluderer transpersoner og dem som hverken identifiserer seg som mann eller kvinne.»

Se til Danmark og Tyskland

Denne nye kunnskapen har gjort meg overbevist om at vi trenger en tredje kjønnskategori som kan speile mangfoldet i samfunnet, slik de har i for eksempel Danmark og Tyskland. Ikke minst er det viktig for å sikre juridiske rettigheter til dem som ikke definerer seg som mann eller kvinne.

Kyrre Wathne hevder i Morgenbladet at artikkelen min skaper inntrykk av at «vi biologisk sett like gjerne kunne operert med tre eller flere kjønn», men her misforstår han min intensjon: Jeg ønsker nettopp å fremheve forskjellen mellom kjønnsbiologien og juridisk kjønn.

Kjønn er en kategori, det biologiske kjønnsmangfoldet en realitet.

Det er ingen motsetning mellom på den ene siden å anerkjenne at kategorien «kjønn» historisk er blitt ulikt definert og blir ulikt forstått i forskjellige kulturer og på den andre siden å erkjenne kjønnsbiologiens realiteter.

Som lege ønsker jeg at vi er mer bevisst på våre kategoriseringers skadelige effekter, skriver Ketil Slagstad. Illustrasjonsfoto: Micolas / Shutterstock / NTB Scanpix

Leger trekker opp grenser

I bunn og grunn handler diskusjonen om normalitetens grenser. Onsrud, Ottosen og Sævik fastholder et skille mellom kjønnsnormalitet og sykdom. De skriver: « ... det betyr ikke at det er tjenlig å innføre en språkbruk der ulike avvik omdefineres til ulike normalvarianter.»

Medisinen er en grunnleggende normativ vitenskap. Historien er full av eksempler på at leger gjennom diagnostisering og behandling har trukket opp normalitetens grenser. Som lege ønsker jeg at vi er mer bevisst på våre kategoriseringers skadelige effekter.

Ikke minst må vi være varsomme med å definere normal variasjon som avvik eller sykdom.

I medisinens historie er ofte det vanlige blitt til det normale. Jeg er opptatt av at vi lærer av historien om hvordan vi leger gjennom diagnostisering og behandling av personer med ulike kjønnsidentiteter og kjønnsutviklingsvarianter, har hjulpet og hjelper mennesker, men også, i beste hensikt, påført personer skade. Det ligger mye god helse i anerkjennelse.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kjønn
  2. Kjønnsroller

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Ikke begge kjønn. Alle kjønn.

  2. DEBATT

    Forståelse av kjønn må hvile på flere kunnskapstradisjoner enn biologi alene

  3. DEBATT

    «I lang tid har vi leger tatt feil om kjønn», skrev lege Kaveh Rashidi. Her får han svar.

  4. DEBATT

    Vi kan slå ned på kjønnsautoritære krefter uten å avvise biologiske kjønnsforskjeller

  5. KRONIKK

    Hormoner og kniv representerer en tung medikalisering av i utgangspunktet friske kropper.

  6. DEBATT

    Vi er enten far eller mor. Det finnes ingen alternativer.