Debatt

Oslofjorden er syk. Kan den kureres? | Even Moland og Jan Atle Knutsen

  • Even Moland
    Forsker, Havforskningsinstituttet
  • Jan Atle Knutsen
    Forskningssjef, Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttets forskningsskip «G.M. Dannevig» på jakt etter nylagte torskeegg i Oslofjorden. Maskinist Ove Stokke heiser opp eggtrekket fra fjorden. Foto: Jan Tomas Espedal

Oslofjorden lider av langvarig overfiske, grumsete flomvann og høy temperatur. Pasienten lever, men den trenger ny behandling.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Oslofjorden var en gang et sted som bugnet av torsk, lyr, hvitting, sild og brisling. Sel, nise og sjøfugl beitet på det rike livet i fjorden, og fisket var matauke og levebrød for mange. I dag er fjorden nesten tom for fisk, og med oksygensvikt og taredød byr ikke fjordbunnen på godt livsmiljø. Fjorden er syk, og noe må gjøres for å redde den.

  • Les også: Torskekollaps i Oslofjorden, men forskerne vet ikke hvorfor

Even Moland er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Jan Atle Knutsen er forskningssjef ved Havforskningsinstituttet.

Fisket fjorden tom

Sammenbruddet skyldes menneskets aktivitet både lokalt og globalt. Noe skyldes overfiske gjennom forrige århundre. Våre forgjengere innen havforskning og fiskeriforvaltning trodde at kystens fiskebestander fikk påfyll fra det store havet, og at det derfor ikke gjorde noe at man fisket fjorden tom.

Moderne forskning, med individmerking og genetiske metoder, har lært oss at fiskebestander kan være lokale og genetisk forskjellige mellom nabofjorder. Lokale foreldre må til for å gi yngel som vokser opp og blir i fjorden.

Videre tåler fjorden dårlig moderne, intensivt landbruk. Man pløyer oftere og bruker mer kunstgjødsel, og jordpartikler og næringssalter ender i kystvannet sammen med kloakkutslipp fra en stor befolkning.


Grumsete flomvann

Våtere og mildere vintre gjør dessuten at mer ferskvann havner i fjorden og påvirker plante- og dyrelivet. Elvene flommer over, og det grumsete flomvannet ledes raskest mulig til fjorden. Lyset trenger ikke gjennom det mørke vannet, og på bunnen ligger det nå et slamholdig algeteppe der det før var tang og tare.

I området rundt Oslofjorden har temperaturen på overflatevannet ligget ca. 1 grad høyere siden slutten av 1980-tallet. Temperaturøkningen har ført til at en rekke sørlige arter har spredt seg hit, slik som sørlig dyreplankton. Dette er mindre næringsrikt enn den tradisjonelle, nordlige raudåten, og mange av de viktige fiskebestandene kan derfor ha problemer med overlevelsen til avkommet.


Tvinger frem nye tiltak

Denne nye virkeligheten fremtvinger nye tiltak. Et mulig virkemiddel kan være at gytebestander får vern i egne reservater og fiskeyngel får fred i oppvekstområdene. Man kan også innføre maksimumsmål for flere arter slik at de store, verdifulle individene får gyte flest mulig ganger. Kanskje må vi også justere våre forventninger til hva et endret økosystem kan levere. Kanskje er det ikke mulig å gjenreise kystens fiskebestander til fordums storhet, fordi miljø- og næringsbetingelsene er endret.

Bestanden av kysttorsk har kollapset, skrev Aftenposten tidligere i år. Foto: Rolf Øhman

Fortsatt i live

Håpet ligger i den brede politiske enigheten om å satse tungt på kunnskap, forvaltning og næringsutvikling knyttet til hav og kyst. Vi er dessuten ikke alene om å oppleve at kystfiskerier er utarmet og at miljøet er i endring, for utfordringene deles med kystnasjoner over hele verden.

Oslofjorden utgjør en enorm, naturlig kapital, og selv om mange erfarer at fjorden er «tom», så er det ikke for sent. Oslofjorden er fortsatt i live og kan trolig berges med riktig kur.

Les mer om

  1. Klima
  2. Debatt
  3. Fisk
  4. Miljø

Relevante artikler

  1. VITEN
    Publisert:

    Torskekrisen i Oslofjorden skyldes mer enn bare klimaendringer

  2. DEBATT
    Publisert:

    Oljesøl kan gi varige skader på økosystem i havet

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Erling Dokk Holm: I Lofoten har det foregått en revolusjon

  4. NORGE
    Publisert:

    Badesesongen nærmer seg. Meld fra om du støter på denne monsterfisken.

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Vi har en fedmeepidemi. De med fedmegener rammes hardest.

  6. A-MAGASINET
    Publisert:

    Tyrone Pablo har ikke kjøpt fisk på 12 år. Han spiser kun egen fangst.