Debatt

Det er professoren som har tunnelsyn i guttedebatten | Rune Bård Hansen

  • Rune Bård Hansen, lagdommer

Gutter henger etter i dagens utdanningssystem, og knapt noe er gjort for å hjelpe guttene. Foto: Syda Productions / Shutterstock

Guttene er i dagens skole ofre for strukturell kjønnsdiskriminering, slik jenter var det tidligere.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Professor Harriet Bjerrum Nielsens kronikk om gutters posisjon i utdanningssystemet 25. februar har overskriften «Tunnelsyn i guttedebatten». Allerede her viser Nielsen et ideologisk grunnsyn som blokkerer fruktbar debatt. Dette dreier seg om helt sentrale likestillingsspørsmål.

Nielsen skriver at gutter tidligere må tilegne seg prosesskompetanse, det vil si å kommunisere verbalt, jobbe i grupper og planlegge sitt arbeid.

Dette er jeg enig i, men når guttene ikke får nødvendig hjelp til å utvikle slik kompetanse, er det samfunnet ved skolen som svikter. Ansvaret kan ikke veltes over på gutter i 6–10 årsalderen.

  • Camilla Stoltenberg: Vi har skapt et nytt kjønnsgap før vi har rukket å kvitte oss med det gamle

Guttene er i dagens skole ofre for strukturell kjønnsdiskriminering, slik jenter var det tidligere. Det forhold at et overveldende flertall av pedagoger i så vel barnehage som grunnskole er kvinner, slik at småguttene mangler mannlige forbilder, kan være egnet til å opprettholde og forsterke diskrimineringen.

Er jenter mer talentfulle?

Under den tendensiøse overskriften «En guttegæren kultur?», skriver Nielsen at det av hensyn til brukerne av tjenestene er problematisk at medisin og psykologi er i ferd med å bli rene jentefag, men at dette ikke er et diskrimineringsproblem.

Rammer «glasstaket» nå menn?

For det første gjelder kvinnenes dominans på høyere utdanning langt flere fag. Jeg nevner at mer enn 70 prosent av jusstudentene nå er kvinner, og at det er flertall av kvinner på nesten alle universitetsfag.

For noen tiår siden var menn i overveldende flertall. Skyldes dette at bestemødrene til dagens unge kvinner var dumme, mens de selv er spesielt begavet, eller kan årsaken være at «glasstaket» nå rammer menn?

Lik rett til utdanning?

Hvis menn hadde dominert høyere utdanning på samme måte, ville det blitt sett på som et nasjonalt traume.

Nielsen skriver at debatten om gutters vanskelige situasjon i skole og utdanning har fylt mediene ca. en gang i året siden slutten av 90-tallet. Det er riktig, men knapt noe er gjort for å hjelpe guttene. Selv ikke kjønnspoeng for menn ved inntak til de mest kvinnedominerte studier, som blant annet psykologi, har det vært mulig å få gjennomslag for.

Likestillingspendelen har svingt for langt. Samfunnet må sette inn kompenserende tiltak for å sikre lik rett til utdanning uavhengig av kjønn.

Interessert i temaet gutter og skole? Her kan du lese flere artikler:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Kjønn
  3. Skole og utdanning
  4. Skolepolitikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Nonsens, Bjerrum Nielsen? | Kristian Gundersen

  2. DEBATT

    Jeg ønsker meg et klasserom hvor det tas hensyn til de enkeltes læringsbehov, uansett kjønn

  3. DEBATT

    Det er forskjell på forskjeller i kjønns- og skolepolitikk.

  4. DEBATT

    Diskriminering av gutter og menn er underkommunisert. Det gjør «Kjønnskampen» noe med.

  5. DEBATT

    «Når guttene gjør noe bra, blir lærerne helt ekstatiske, men når jentene gjør det, er det bare vanlig»

  6. DEBATT

    Svarer om «Kjønnskampen»: Påstander om diskriminering må belegges med fakta