Debatt

Retorikk og politikk | Ratna Elisabet Kamsvåg

  • Ratna Elisabet Kamsvåg, høyskolelektor II, inst. for kommunikasjon og kultur, BI
Stortingsrepresentant Marianne Marthinsen (AP) og finansminister Siv Jensen (Frp) er motpoler i debatten om skattepengene våre. I valgkampinnspurten er mange av argumentene, helt ned til spesifikke formuleringer, så å si er faste innslag man på forhånd vet vil komme, skriver Ratna Elisabet Kamsvåg.

Begrepene «retorikk» og «politikk» omtales nærmest som motsetninger, men i realiteten er politikken helt og holdent knyttet til retorikken.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Her i Norge vil nok mange av dem som befatter seg med politikk på et profesjonelt nivå sette et skarpt skille mellom politikk og retorikk, men ser man til ledende internasjonale forskere med en retorikkfaglig tanketradisjon, anser de tvert imot politikken som retorikk i praksis.

Forutsigbart ordskifte

Det nærmer seg stortingsvalget og politisk valgkamp preger nå nyhetsbildet hver eneste dag. Selv om valghøst alltid er spennende, er den ikke bare fylt med overraskelser. Mye av det vi har i vente er temmelig forutsigbart. Faktisk er det slik at mange av argumentene, helt ned til spesifikke formuleringer, så å si er faste innslag man på forhånd vet vil komme.

Én typisk formulering er å bruke «Det er bare retorikk» som polemisk replikk, i et forsøk på å devaluere en motstanders argumentasjon eller sak som helhet.

Dette er en påstand som ikke gir mening i det hele tatt, ut ifra et retorikkteoretisk perspektiv. Likevel viser det seg at oppfatningen av retorikk som noe annet enn politikk står såpass sterkt at både motdebattanter og programledere aksepterer det som en gyldig måte å argumentere på. «Det er bare retorikk!», sa Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, i en diskusjon med Siv Jensen i Politisk kvarter på NRK P2 i forrige uke. Jensen lot påstanden passere.

Retorikk som tenkemåte

De fleste vet at skillet mellom form og innhold er kunstig, men det er enda flere grunner til at nevnte argument ikke har faglig belegg. Dét som ligger i forståelsen av at politikk er retorikk i praksis er blant annet antagelsen om sammenhengen mellom tanken og verbalspråket. Etter hvert som vi tilegner oss språkforståelse fra vi er små barn, vil vi også i økende grad tenke i språk.

Forstått på denne måten, vil det si at politiske ideer oppstår som en konsekvens av den retorikken vi omgir oss med.

Dessuten skal tanken til alt overmål overføres til et gangbart språk igjen, før fellesskapet kan ta del i politiske prosesser.

Altså er politikk retorikk uansett hvordan man vrir og vender på det.

Meningsløst argument

For øvrig er dette en typisk måte å snakke på, uavhengig av partitilhørighet. Når sant skal sies, er det ikke bare politikere som griper til dette motargumentet i det politiske ordskiftet. Også kommentatorer og andre aktører i samfunnsdebatten har en tendens til å gjøre det. Skulle de imidlertid ta seg tid til å stille spørsmål ved slike «tatt-for-gittheter», vil de sannsynligvis oppdage at politikken og retorikken er uløselig knyttet sammen, på enda flere måter enn de allerede er seg bevisst.

Ratna Elisabet Kamsvåg har en mastergrad i retorikk og språklig kommunikasjon fra UiO og er tilknyttet POLKOM, senter for studier av politisk kommunikasjon ved UiO.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Les mer om

  1. Politikk
  2. Retorikk
  3. Språk
  4. Kommunikasjon