Debatt

Debatt: Norge må forby atomvåpen

  • Aftenposten Redaksjon

Det er mye å tenke over 6. august, skriver artikkelforfatterne. Her har japanske aktivister deltatt i en bønn for ofrene etter Hiroshima dagen før 70-årsmarkeringen. Toru Hanai

Hva har et forbud mot atomvåpen med markeringen av Hiroshimadagen å gjøre?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Se navn på innleggsforfatterne nederst i teksten.

Torsdag 6. august er det 70 år siden nær 80 000 mennesker ble drept momentant da atomvåpen for første gang ble brukt på mennesker. Tre dager senere ble en tilsvarende forbrytelse begått mot befolkningen i Nagasaki, hvor opptil 70 000 mennesker omkom umiddelbart.

Under den kalde krigen var det en genuin frykt for total ødeleggelse som følge av bruken av kjernefysiske våpen. I dag overser dessverre mange politikere en virkelighet hvor tusenvis atomvåpen er i kontinuerlig beredskap, med kapasitet til i løpet av minutter å utslette alt menneskeliv.

Selv en «begrenset» atomkrig, med bruk av mindre enn én prosent av verdens atomvåpenarsenal, vil kunne utløse klimaendringer som vil sette inntil to milliarder mennesker i fare for å lide sultedød.

Kan komme på avveie

Samtidig med bekymringen for at teknisk og/eller menneskelig svikt skal føre til en endelig atomkrig, eksisterer også faren for at kjernefysisk materiale kan komme på avveie.

Den amerikanske forskeren Matthew Bunn beskriver hvordan 90 prosent av jobben med å produsere et enkelt atomvåpen ligger i å anskaffe kjernefysisk brensel. Kompetansen til å sette sammen en enkel bombe er i løpet av 70 år blitt allmenngjort nok til at terrorgrupper, uten de omfattende ressursene til en stat, vil være i stand til å bygge et våpen av Hiroshimatypen – gitt motivasjon og materiale.

Nihon Hidankyo, en japansk organisasjonen for atombombeofre, sendte tidligere i år inn et brev til Ikkespredningskonferansen som ble avholdt i mai. I sitt innspill til konferansen beskriver organisasjonen ærbødig hvordan både USA og Japan har et moralsk ansvar for å befri verden fra faren ved atomvåpen. Førstnevnte på grunn av bruken, og sistnevnte fordi historiene fra japanske overlevende ikke skal glemmes.

Dette budskapet om at atomvåpen og mennesker ikke kan eksistere sammen, ble fåfengt. Konferansen endte uten et sluttdokument, og er betraktet som en fiasko av både observatører og politikere.

Flertall for forbud

Brevet fra Nihon Hidankyo speiler den utålmodigheten som også til stede hos Norges befolkning. I en undersøkelse utført av Respons analyse tidligere i år for Norsk Folkehjelp, kommer det frem at åtte av ti nordmenn støtter et forbud mot atomvåpen. Et politisk flertall på Stortinget for et slikt forbud eksisterer også.

Så hvorfor er ikke Norge en av de 113 landene som har forpliktet seg til å jobbe for et internasjonalt lovverk, som vil bidra til å stigmatisere, forby og på sikt eliminere atomvåpen?

Den norske regjeringen hevder at vårt medlemskap i NATO er uforenlig med å jobbe for et atomvåpenforbud. Ap, Sp, SV, Venstre og KrF (og dermed Stortingets flertall) har reagert på det de mener er en altfor streng tolkning av Norges NATO-forpliktelser. Handlingsrommet i NATO er der for den som vil se det.

Norge har tvert imot forutsetninger til å fortsatt lede an internasjonalt arbeid for en atomvåpenfri verden. Regjeringen bør derfor:

  1. Følge Stortingets politiske flertall og støtt det humanitære løftet for et forbud mot atomvåpen.
  2. Snarest sende midler til rådighet for FNs utviklingsprogram (UNDP) for å sikre utviklingslandenes deltagelse på viktige atomnedrustningskonferanser.
  3. Fortsette støtten til det internasjonal sivilsamfunnet som jobber mot atomvåpen for å bidra til informasjonsformidling og økt engasjement for atomnedrustning.

— Uforståelig grusomhet

Setsuko Thurlow, som gjestet Skavlan før jul i fjor, var 13 år gammel da bomben detonerte over Hiroshima Flere av hennes nærmeste, deriblant hennes fire år gamle nevø, døde under ekstrem smerte. I taler om temaet beskriver hun opplevelsen av uforståelig grusomhet:

«Mange overlevende er gått bort de siste årene, uten å ha fått oppfylt drømmen sin om en atomvåpenfri verden. Mottoet deres var «Avskaffelse i vår levetid». Dette må være med på å bidra til at arbeidet for en atomvåpenfri verden intensiveres, mer enn noensinne».

I dag jobber vi i fellesskap for at Norge skal stå frem som en markant aktør i arbeidet med å forby atomvåpen. I Oslo arrangerer undertegnede organisasjoner en markering som vil bidra til at flere generasjoner på tvers av politiske farger og bakgrunn vil arbeide for en verden uten atomvåpen.

Det er mye å tenke over 6. august. 70 år etter at bomben falt over Hiroshima trenger verden fred fra faren som kommer av menneskets verste oppfinnelse. Veien mot et internasjonalt forbud er ikke lenger bare mulig, den er åpenbar.

Frode Ersfjord, daglig leder, Nei til atomvåpen

Anne Marte Skaland, daglig leder, ICAN

Hedda Langemyr, daglig leder, Norges Fredsråd

John Gunnar Mæland, styreleder, Norske leger mot atomvåpen

Liv Tørres, generalsekretær, Norsk Folkehjelp

Ingrid Aspelund, leder, Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom

Gerd Kristiansen, leder, LO

  1. Les også

    Dette betyr atomavtalen med Iran

  2. Les også

    Nord-Korea avviser atomforhandlinger med USA

  3. Les også

    Å forutse atombomben

Les mer om

  1. Debatt
  2. Atomvåpen

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Verdens grusomste fredsbevaring

  2. VERDEN

    Kampanje mot atomvåpen får Nobels fredspris

  3. DEBATT

    Hvor lang tid tar det før Norge innser at det er uakseptabelt og utdatert å true med massedrap av sivile?

  4. DEBATT

    Det finnes ingen enkel vei i kampen mot atomvåpen

  5. VERDEN

    Møtet mellom Trump og Kim havarerte. På dette området er forholdet likevel det eneste lyspunktet.

  6. VERDEN

    Et stort flertall i FN stemte for et forbud mot atomvåpen. Her er årsakene til at Norge boikottet prosessen.