Flere lærere er viktigere enn flere timer | Knut Arild Hareide
Jeg utfordrer Jonas Gahr Støre og Ap til å velge hvilken hest de vil satse på i skolepolitikken: Vil de ha flere timer eller flere lærere?
Nå har jeg merket meg at både Høyre og Arbeiderpartiet plutselig, rundt årets skolestart, ble veldig opptatt av tidlig innsats i skolen. Senest i onsdagens utgave av Aftenposten, lanserte Jonas Gahr Støre og Trond Giske én milliard kroner målrettet mot tidlig innsats. Det er jeg og KrF veldig glad for.
Må følges opp i praksis
Men, det hjelper ikke å ville ha flere lærere dersom dette ikke prioriteres helt tydelig fremfor andre gode tiltak i skolepolitikken. Før var Ap mot flere lærere i skolen, men nå har de altså snudd. Nå må det bare følges opp i praksis. Dessverre har vi tidligere sett det motsatte. Når Arbeiderpartiet har makten, er det ikke tidlig innsats som er blitt prioritert, men heldagsskolen. Ikke flere lærere, men flere timer. Ikke hver enkelt elev, men systemet.
I 2008 regnet Utdanningsforbundet ut at den rødgrønne regjeringen reelt hadde fått på plass bare åtte nye lærere. På to år har KrF forhandlet frem 1700 nye lærerstillinger i 1., 2., 3. og 4. klasse. Hvis vi hadde holdt på i samme tempo som de rødgrønne, hadde vi ikke brukt to år – men 212,5 år. Dette er grunnen til at jeg nå utfordrer Jonas Gahr Støre til å komme med et klart svar på hva Arbeiderpartiet vil prioritere hvis de får makt.
Vi må vite hva som prioriteres
I forrige uke lovet Arbeiderpartiet gratis skolemat til alle. Fra tidligere kjenner vi til partiets engasjement for en heldagsskole. Det er med andre ord mange tiltak i Arbeiderpartiets skolepolitikk som vil kreve store beløp på statsbudsjettet, og da er det viktig at vi vet hva som skal prioriteres fremst i køen av tiltak.
Ap vil innføre skolemat for alle
For KrF er det ingen tvil om hva som skal prioriteres: Vi vil ha flere lærere i 1.–4. klasse i grunnskolen. KrF har bidratt til at de aller fleste av høstens skolestartere er blitt møtt av to lærere i klassen. Det er ikke mange år siden mange ville avvist dette som et altfor dyrt og urealistisk mål. Nå er vi der – og det skyldes at KrF konsekvent har prioritert flere lærere og tidlig innsats. Vi har prioritert det viktigste først i skolepolitikken.
Mindre klasser
Noe av det aller viktigste for både læring og trivsel, er læreren – og at læreren har tid til å se og støtte hver enkelt elev. Da må det ikke være for mange elever pr. lærer. Høyere lærertetthet øker lærernes mulighet til å støtte elevene i læringsarbeidet og bedrer skolens mulighet til å gi tilpasset opplæring og hjelp når problemer oppstår.
For få lærerressurser går ut over elevene, men skaper også frustrasjon hos lærerne. Undersøkelser blant norske lærere viser at nettopp store klasser og liten tid til hver enkelt elev er en viktig grunn til at så mange lærere har sluttet i jobben.
I dag settes det inn klart mest spesialundervisning på ungdomstrinnet. Det er stikk i strid med det vi vet om betydningen av tidlig innsats. Hjelpen må settes inn så tidlig som mulig. Vi må bort fra en «vente og se-holdning», og sikre at elevene får ekstra hjelp når de trenger det.
Lærerløftet for småtrinnet må fullføres
Jeg er utålmodig på vegne av de minste elevene. Derfor krever vi at to ting skjer i høstens statsbudsjett. For det første må lærerløftet for småtrinnet fullføres. Det må på plass i høstens budsjett. De nye lærerstillingene som KrF fikk gjennomslag for i fjorårets budsjett, må videreføres. For det andre må det settes tydelige grenser i loven for hvor mange elever det kan være pr. lærer. På småskolen bør det være en grense på 16 elever i snitt pr. lærer på hver skole.
Jeg utfordrer Arbeiderpartiet til å støtte oss på dette i høstens budsjettforhandlinger. Det fortjener elevene i småskolen.
Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
