Debatt

Jeg er en «ikke-inkluderende» arbeidsgiver takket være NAV. | Henrik Peersen

  • Henrik Peersen, generalsekretær i Norsk Epilepsiforbund
Nav klarte ikke å finne en person som trengte arbeidspraksis da Norsk Epilepsiforbund hadde et års praksisplass å tilby til en som stod utenfor arbeidslivet.

For hver dag som går, forsvinner en dag med arbeidserfaring for en som trenger det.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et halvt år har kontoret ved siden av stått tomt. Her skulle det sittet en person som trenger arbeidserfaring for å komme inn i arbeidslivet. Hadde NAV funnet noen til praksisplassen som ble opprettet i januar, kunne personen hatt fast jobb nå.

Henrik Peersen, generalsekretær i Norsk Epilepsiforbund

Da en kollega gikk i permisjon i januar ble et kontor stående tomt. Mitt ønske for den ledige plassen var å dele vår erfaring med noen som står utenfor arbeidslivet. Hvor lærerikt hadde det ikke vært å få følge en organisasjon fra innsiden i et år? Få innblikk i de mange områdene en interesseorganisasjon jobber, fra politisk påvirkning til informasjonsarbeid.

En praksisplass til en som trenger det. I tråd med politiske strategier, i tråd med eget engasjement for et inkluderende arbeidsliv. Praksisplassen ble registrert hos NAV i januar. Jeg skulle høre fra så snart de hadde funnet noen i sitt system som var uten jobb og trengte arbeidserfaring. Ventetiden ble lang. Jeg har ikke hørt fra dem siden.

Her er NAVs kommentar:

Les også

Praksisplass og IA-bedrifter

Fem purringer

«Hvis det haster så fælt for deg med å finne noen, får du bruke andre kanaler», var svaret jeg fikk da jeg purret for femte gang etter to måneder. «Haster for meg?» Det er snakk om et ledig kontor til en praksisplass.

For hver dag som går, forsvinner en dag med arbeidserfaring for en som trenger det. Det haster for en som står utenfor arbeidslivet.

Jeg prøvde å forklare det.

Tradisjonell ansettelse

Som generalsekretær i Norsk Epilepsiforbund jobber jeg med politisk påvirkning for å øke sysselsettingen av en gruppe kronikere. Jeg har vært involvert i det politiske strategiarbeidet for økt arbeidsdeltagelse. Jeg vet at inkluderende arbeidsliv er et tema politikere har visjoner for. Men jeg er også arbeidsgiver. Som arbeidsgiver har jeg aldri hørt om de politiske strategiene. Selv ikke når jeg prøver å bidra.

I juni besluttet vi å utvide administrasjonen. En person i praksisplass med et halvt års intern erfaring ville vært en het kandidat. I stedet ble løsningen en tradisjonell ansettelse. Vår nye ansatte bytter jobb, hun har aldri stått utenfor.

Arbeidsgivere beskyldes ofte for å være barrieren for et inkluderende arbeidsliv. Jeg tror det er mange arbeidsgivere som vil, men ikke får det til. Vi får ikke hjelp til å klare det. NAV er i hvert fall barrieren min.

Les også:

Les mer om

  1. Nav
  2. Arbeidsliv