Debatt

Kort sagt mandag 30. januar

Krigsdekorasjoner, kolesterol og blodsukkermåler. Her er dagens korte innlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Krigsdekorasjoner og tillit

Tidligere leder for Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland, skriver om Lars Borgersruds mistillit til Forsvarets historikere i Aftenposten 25. januar. Saken dreier seg om museets råd til Forsvarsdepartementet om ikke å sette i gang en ny prosess med tildelinger av krigsdekorasjoner for innsats i andre verdenskrig.

Man stusser over dette. Først, hvordan kan en ha tillit til en rapport som er unntatt offentlighet? Blind tillit er som regel ikke bra, og når noen unndrar seg offentlighet reises jo berettiget mistanke om ugler i mosen. Så kan en spørre seg om dette med krigsdekorasjoner kun er et historiefaglig anliggende. Det kommer frem i svaret fra Moland at han synes det er opplagt at 'krigsgenerasjonen' sammen med kunnskapsrike historikere er best skikket til å vurdere de personer som burde tildeles krigsdekorasjoner. Her kan en problematisere både hvem som representerer krigsgenerasjonen og hvorfor historikere skulle ha noen privilegert kunnskap om dette spørsmålet.

Når kommunistene er utelatt fra vurderingen om krigsdekorering skyldes det ifølge Moland, at der er klar forskjell mellom forholdet Norge/ London og Norge/Moskva. Ja klart, men burde det være det? Historikere tar her stilling i et normativt eller politisk spørsmål. I et demokrati har vi andre enn fageksperter til å avgjøre slike spørsmål. En begått urett mot en gruppe motstandsfolk blir ikke bedre av at den gjentas understøttet med historiefaglig pondus.

Erik O. Eriksen, professor dr., Universitetet i Oslo

Er det riktig å råde eldre mennesker til å senke sitt LDL-kolesterol?

Vibeke Telle-Hansen og medarbeidere påpeker på nytt, i Aftenposten 25. januar, at høyt LDL-kolesterol gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer og trekker frem at personer med familiær hyperkolesterolemi dør nesten 20 år tidligere enn resten av befolkningen.

Det er riktig at disse personene har økt risiko for tidlig død, men dette gjelder kun for aldersgruppen 20–39 år. Årsaken er en genmutasjon som gjør at enkelte lettere danner blodpropper som kan forårsake tette årer.

Det er ingen forskjell i LDL-kolesterolnivå hos dem som dør av hjerteinfarkt og de som ikke gjør det. Og de som ikke dør i ung alder, lever like lenge som resten av befolkningen.

At høyt LDL-kolesterol ikke gir økt risiko for tidlig død i den eldre del av befolkningen, kommer godt frem av en artikkel i British Medical Journal i fjor.

Der ble det vist til 19 studier med nesten 69.000 deltagere hvor man hadde studert sammenhengen mellom nivå av LDL-kolesterol og dødelighet for personer over 60 år. Ingen av studiene viste at høyt LDL-kolesterol var assosiert med økt dødelighet. Tvert imot. For 92 % av deltagerne var det de med høyest LDL-kolesterolnivå som levde lengst. (1134).

Cathrine Christiansen, pensjonert biokjemiker

Medisinsk teknologi fortsatt på vent

Folkehelseinstituttet ved Sæterdal, Couto og Flottorp svarte i Aftenposten 24. januar på innlegget mitt fra 6. januar om blodsukkermåleren FreeStyle Libre. Foruten å gi generell informasjon om prosess for metodevurdering, nevner de at brukernes stemme, representert ved Diabetesforbundet, er hørt. Men Diabetesforbundet har vært kritisk til saksgangen og har ment at HELFO er den rette instans for vurdering av måleren for blå reseptordningen.

Nå skjer en metodevurdering for spesialisthelsetjenesten. Dette virker unødvendig byråkratisk og lite hensiktsmessig. Metoden er tatt i bruk i flere land og er omfattet av refusjonsordning i Sverige. Blodsukkerverdiene basert på de tradisjonelle målerne som er omfattet av norsk refusjonsordning og som innebærer noen tusen stikk i fingeren pr. år, varierer med type måler og gir ingen ‘sann verdi’. Det gjør heller ikke FreeStyle Libre, men den gir en viktig pekepinn på nivået av blodsukkeret, og også om det synker eller stiger, noe de tradisjonelle målerne ikke gjør.

Teknologi for egenmåling av blodsukker ble tatt i bruk på 1980-tallet. Dette viktige fremskrittet førte til bedre kontroll av blodsukkeret, som er viktig for å forebygge senskader. Nå er et mer brukervennlig hjelpemiddel tilgjengelig, som både kan bedre livskvaliteten for personer med type 1-diabetes og sannsynligvis også føre til bedre blodsukkerkontroll. Mens det i vårt naboland er mange som nyter godt av dette, er det i Norge fortsatt en stund til at personer med diabetes kan ta del i den teknologiske utviklingen uten å betale alle kostnader selv.

Trine B. Haugen, professor i biomedisin

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Teknologi
  3. Diabetes
  4. Andre verdenskrig
  5. Folkehelseinstituttet
  6. Forsvaret