Debatt

Kort sagt, mandag 14. oktober

  • Debattredaksjonen

Miljødirektoratet og kliniske studier. Mediestøtten. Kommunene og store helseutgifter. Fastleger og tidsbruk. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Pasienter er ikke som oppdrettslaks

Karita Bekkemellem skriver på vegne av legemiddelindustrien i et innlegg i Aftenposten 3. oktober, at "det er uholdbart at Miljødirektoratet påberoper seg 90 dagers behandlingstid for å vurdere en neglisjerbar risiko (...)". Dette gir feil inntrykk av Miljødirektoratets ansvar i slike saker og hvordan regelverket skal følges opp.

Saksbehandlingstiden for søknader om kliniske studier med GMO-legemidler, følger rutinen EU har fastsatt. Miljødirektoratet behandler søknader så raskt som mulig innenfor de rammene regelverket gir. I enkelte tilfeller, som det Bekkemellem henviser til, hastebehandler vi søknader. Vi kom også frem til at denne saken ikke skulle behandles på lik linje med oppdrettslaks, slik Bekkemellem hevder.

Bekkemellem skriver at en mulig løsning er å opprette en postkasse for kliniske studier innen genterapi som kan koordineres av Statens legemiddelverk. Postkassen ble opprettet allerede i juli 2019 i samarbeid mellom Miljødirektoratet, Helsedirektoratet og Legemiddelverket, og har vært i bruk siden da. Den driftes av Legemiddelverket, som har ansvar for å synliggjøre den for søkere og videreformidle søknader til andre myndigheter som skal involveres i saken.

Bjarte Rambjør Heide, Seksjonssjef i Miljødirektoratet


Fjern mediestøtten

Å fjerne mediestøtten til organisasjonen Human Rights Service (HRS) basert på deres holdninger, viser hvor håpløst det er å subsidiere mediebransjen i utgangspunktet.

«Dette burde ha vært den første posten regjeringen kuttet i», skriver Varin Hiwa Ali i Oslo AUF om regjeringens støtte til Human Rights Service, (Aftenposten 10. oktober). I neste års statsbudsjett får organisasjonen 1,8 million kroner i støtte. Tilsammen er mediestøtten på litt over 415 millioner. Det er 415 millioner for mye.

Problemet med mediestøtten er at politikerne bestemmer hvilke organisasjoner som fortjener og ikke fortjener støtte. De legger dermed opp til å gi skattefinansiert støtte til organisasjonene de selv liker. Da er premissene helt feil.

Om HRS fortjener livets opphold, eller ikke, burde ikke politikerne bestemme. Det burde kun være opp til folket selv å avgjøre. Våre skattepenger burde gå til organisasjonene vi selv mener fortjener å få støtte. HRS driver allerede med egen innsamlingsaksjon. Samtlige medier burde følge samme fotspor.
Personlig ønsker jeg meg mest mulig frihet over egen lommebok. Å tvinges til å støtte organisasjoner jeg ikke deler samme oppfatning som, vil jeg i utgangspunktet ha meg frabedt. Derfor burde hele mediestøtten fjernes med et pennestrøk.

Ole Jakob Warlo, formann, Oslo vest FpU


Sterkere kommuner gir mer forutsigbarhet

Større og sterkere kommuner vil gjøre det lettere å håndtere store, uforutsette helseutgifter.

I Aftenposten 4. oktober peker førsteamanuensis Aksel Mjøs på en stor utfordring for norske kommuner: evnen til å håndtere store, uforutsette helseutgifter. Det er et grunnleggende prinsipp i velferdsstaten at de som trenger hjelp, skal få det. Enkelte innbyggere har så store helseutfordringer at de har behov for kvalifiserte hjelpere døgnet rundt. For mindre kommuner kan dette utgjøre store summer på relativt små budsjetter.

Mjøs peker på en mulig løsning: langsiktig forpliktende interkommunalt samarbeid om fordeling av kostnadene. Det er positivt med nye forslag for å legge til rette for gode tjenester til alle landets innbyggere. Interkommunalt samarbeid er vanlig i Kommune-Norge, særlig for å løse oppgaver som krever spesialkompetanse.

Men omfattende interkommunalt samarbeid har også en ulempe. Beslutninger flyttes vekk fra de folkevalgte og inn i nye selskaper. Det gir en mer kompleks forvaltning og gir mindre demokrati, gjennomsiktighet og kontroll. Mjøs foreslår at kommunene nå skal utvide interkommunalet samarbeid til å omfatte en langsiktig og forpliktende deling av slike helseutgifter.
Det kan kanskje være en løsning. Men vi mener en enda bedre løsning er å sørge for at kommunene har styrke til å løse flere oppgaver selv. Større og sterkere kommuner vil være bedre rustet til å håndtere uforutsette, store helseutgifter. Da vil også kontrollen bli hos de folkevalgte, i stedet for i interkommunale selskaper.

Kommunene bør derfor komme i gang igjen med nabopraten. Mange små kommuner er sårbare for tiden foran oss. Mange vil oppleve en kraftig økning i antall eldre i forhold til innbyggere i arbeidsfør alder. Større kommuner er bedre rustet til å gi gode tjenester, også til innbyggere med store behov for helsehjelp.

Det vil være en langsiktig løsning på utfordringene som Mjøs helt korrekt peker på.

Monica Mæland, kommunal- og moderniseringsminister (H)


Fastlegen må bruke tiden som trengs

Fastlegene må bruke tiden som trengs til pasientene. De vurderer selv best hvor mye.

Fastlege og professor Erik L. Werner reagerer på at Helfo har sendt brev til 450 fastleger om at tiden de bruker på pasienter, ligger over gjennomsnittet for den såkalte tidstaksten. Han mener det er en mistenkeliggjøring av fastleger som bruker tid på pasientene. Det er det ikke. Helfo har ansvar for riktig bruk av takstene og sender derfor fra tid til annen ut informasjon om ulike takster og takstbruk til fastlegene. Systemet er i stor grad basert på tillit. Nettopp derfor er det viktig at fastlegene får informasjon.

Vi sørger nå for en mer fleksibel bruk av tidstaksten ved å gjøre det mulig å kombinere den med andre takster. Slik legger vi bedre til rette for at fastlegene kan bruke tiden de mener er nødvendig på pasientene.
Fastlegenes arbeidsbyrde har økt de siste årene. Det vil vi gjøre noe med. Vi ønsker flere leger og har derfor i flere år satt av penger til rekruttering av flere fastleger. Vi har nettopp mottatt en evaluering av fastlegeordningen og ser nå på hva vi kan gjøre for å redusere arbeidsbyrden og gi legene mer tid til pasientene og til de viktigste oppgavene. Til våren legger vi frem en handlingsplan som handler om nettopp dette. Takstene som gir fastlegene betalt for ulike oppgaver, er beregnet ut fra et gjennomsnitt. Det betyr ikke at alt må være gjennomsnittlig.
En ting er sikkert. Pasienter er ikke gjennomsnittlige. Noen trenger kort tid med legen sin, mens andre trenger lang tid. Jeg har tillit til at fastlegen bruker tiden som trengs.

Bent Høie, helseminister (H)

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Legemiddelindustrien
  2. Medier
  3. Helsepolitikk
  4. Fastlegene
  5. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 16. oktober

  2. DEBATT

    Det Direktoratet for e-helse ikke forteller

  3. NORGE

    Full strid om gigantisk dataprosjekt for Kommune-Norge

  4. NORGE

    Har beregnet kostnad for «sår og skrammer» for å finne ut hva kommunene kan spare i gigantprosjekt

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 4. september

  6. NORGE

    Staten mener det kan bli nødvendig å tvinge kommunene inn i gigantprosjekt som vil koste dem milliarder