Debatt

Ungdom utfordrer både menighetens og samfunnets kjønnsidealer | Ronald Mayora Synnes

  • Ronald Mayora Synnes
    Ronald Mayora Synnes
    Doktorgradskandidat, Universitetet i Agder

Funnene fra min doktoravhandling viser at ungdommene velger som strategi å skille mellom feministiske likestillingsidealer i det offentlige og private rommet på den ene siden og virksomhet i det religiøse rommet på den andre siden, skriver Ronald Mayora Synnes (bildet). Foto: UiA

Mange av menighetene har måttet tilpasse seg ungdommenes syn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NRKs kartlegging 28. mai viser at kvinner i norske muslimske og kristne menigheter utenfor Den norske kirke er underrepresentert i styrene.

Spørsmålet er hva disse tallene forteller om kjønnslikestilling i norske trossamfunn utenfor Den norske kirke?

Og hvordan står det til med den unge generasjonen?

Les også

Les også Camilla Haakonsens Si ;D-innlegg: Kjære Rania, du sier du har lyst til å bli Norges første kvinnelige moskeleder, jeg støtter deg

Godtar mannsdominert ledelse

De siste tre årene har jeg studert norsk ungdom og unge voksne med minoritetsbakgrunn som deltar aktivt i muslimske og kristne minoritetsmenigheter.

Funnene fra min doktoravhandling viser at ungdommene velger som strategi å skille mellom feministiske likestillingsidealer i det offentlige og private rommet på den ene siden og virksomhet (komplementaritet) i det religiøse rommet (menighetsliv) på den andre siden.

Et fellestrekk ved de kristne og muslimske ungdommene som jeg intervjuet, er at de aksepterer mannsdominert ledelse i menighetene.

De fleste jentene og guttene mente at de ikke hadde noe problem med at mennene var de som ledet gudstjenester og sto i front, mens kvinner hadde ansvar for matlagning og holdt seg i bakgrunnen.

Ungdommene var klar over at dette kunne tolkes som diskriminerende av utenforstående i det norske samfunnet, men de mente selv at dette ikke er diskriminerende. Slike arbeidsfordelinger fungerer helt greit for dem, sa et par av de kristne jentene jeg intervjuet, med et glimt i øyet.

Les også

Les også Rania Jalal Al-Nahis debattinnlegg: Muslimske kvinner må kreve sin plass

Ikke i det offentlige rom

Når det gjelder religiøse verv som styremedlem og andre religiøse lederskap, var det noe forskjell mellom de muslimske og kristne ungdommene jeg snakket med.

Noen av de kristne jentene sa at de egentlig ikke er interesserte i å ha religiøse verv, fordi de anså det som lite spennende. De muslimske jentene var noe mer interesserte i verv som styremedlem.

Samtlige av mine muslimske kvinnelige informanter sa at de var interesserte i lederverv i sine menigheter. Noen av dem var allerede aktive som ungdomsledere.

Samtidig var de fleste ungdommene tydelige på at kjønnsdelte praksiser ikke har noen plass hjemme eller i det offentlige rom.

Argumentene deres her er praktiske hensyn og de samfunnsøkonomiske forholdene i Norge, som fører til at både kvinner og menn må arbeide og bidra hjemme på lik linje.

Les også

Les også Knut Olav Åmås’ kommentar: Hun forsøker å endre islam fra innsiden

Utfordrer kjønnsroller

Så hvordan kan vi tolke de ovennevnte funnene?

Jeg argumenterer for at funnene viser at ungdommene i menighetene både utfordrer kjønnsroller som dominerer i religiøse miljøer på den ene siden og storsamfunnets likestillingsorienterte kjønnsidealer på den andre.

Denne prosessen skaper religiøse subkulturer som både skiller seg ut fra resten av samfunnet og i tillegg skaper nye grenser innad i trossamfunnet som fører til spenning.

For eksempel er det slik at i mange muslimske land er det fortsatt utenkelig at kvinner i det hele tatt kan delta i menighetslivet, mens det i noen kristne land og i noen tradisjoner ikke er anerkjent at kvinner kan være ledere.

I dag er denne typen kjønnsbasert ekskludering for mange ungdommer og unge voksne med minoritetsbakgrunn nesten utenkelig. Derfor har mange av menighetene måttet tilpasse seg ungdommenes syn.

Inntrykk fra feltarbeid

Inntrykket jeg fikk fra samtalene med flere av de religiøse lederne og ungdommene og fra observasjoner fra nesten et års feltarbeid, var noe mer positivt enn det NRKs kartlegging viser.

Mitt inntrykk er at kvinner får stadig flere sentrale lederverv i menighetene, på tross av at dette i noen tilfeller kan komme i konflikt med religiøse dogmer.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Trossamfunn
  2. Livssyn
  3. Ungdom
  4. Religion
  5. Likestilling
  6. Kjønnsroller