Hamsun, Vikernes og Hitler

  • Håvard Rem
Jeg har diskutert norsk black metal med ressurspersoner i Moskva, Roma, Krakow, Beijing og Singapore, og er blitt slått av Varg Vikernes' (bildet) musikalske legendestatus, skriver Håvard Rem.

Varg Vikernes og Knut Hamsun er begge sjangerskapende, verdenskjente og ideologisk ytterliggående. Derfor er de sammenlignbare verkebyller for sine landsmenn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Musikkanmelder i Aftenposten, Harald Fossberg, omtaler min sammenligning av musikeren Varg Vikernes med forfatteren Knut Hamsun som «mildt sagt en overdrivelse». Han foreslår i stedet å sammenligne Vikernes med komponisten Richard Wagner. «Tekstene lar seg overhodet ikke sammenligne», fastslår Fossberg.

Det er imidlertid ikke litterær kvalitet jeg sammenligner, men to kunstnerfenomener i norsk offentlighet. Vikernes og Hamsun har noe til felles: De er begge verdenskjente kunstnere og Hitler-dyrkende tenkere. Kombinasjonen er så overmåte sjelden at den inviterer til en sammenligning: Hvordan forholder vi oss til dette?

Det er som norske fenomener de sammenlignes. Jeg har diskutert norsk black metal med ressurspersoner i Moskva, Roma, Krakow, Beijing og Singapore, og er blitt slått av Vikernes' musikalske legendestatus. Og som med Hamsun: Ideologien er mindre av en varm potet der ute enn her hjemme.

Nordmenn tente Hamsun-bål

Håvard Rem

Fossberg har rett i at de på mange felt er usammenlignbare. Den ene er musiker, den andre forfatter. Den ene er dømt for drap, den andre erstatningsdømt for landssvik. Den ene er rettspsykiatrisk vurdert til å ha «mangelfullt utviklede sjelsevner», den andre «varig svekkede». Den ene har vært død lenger enn den andre har levd. Den ene er samtidig, den andre litteraturhistorie.Men la oss ikke gjøre Hamsun museal: Som førti år gammel kunstner i 1899 hadde ikke Hamsun det ruvende renommé han har i dag. Som Hitler-apologet i Aftenposten i 1945 var Hamsun om mulig mer forhatt enn Vikernes er i dag. Sistnevnte laget bål av norske kirker. Nordmenn laget bål av Hamsuns bøker.

Drøyt seksti år etter bokbålene kunne Grimstad omsider åpne sin Knut Hamsuns plass. Saken er ikke om Bergen noen gang får en Vikernes’ plass. Saken er som Fossberg selv skriver idet han likevel får med seg mitt poeng: «Det eneste sammenligningsgrunnlaget er for dem som vil skille verket fra skaperens person».

Ikke glemt

Utlendinger klarer det, både med Hamsun og Vikernes. Vi klarer det, vi også, når vi selv er utlendinger: Forfatter Louis-Ferdinand Céline var mindre kontroversiell i Norge enn i hjemlandet Frankrike.

Les også

Varg Vikernes – den nye Hamsun?

Det hadde vært mindre kontroversielt å sammenligne Vikernes med andre norske, nasjonalsosialistiske kunstnere som talte vel om Hitler og stygt om jødene, men det hadde også vært mindre relevant. Poetene Kristen Gundelach og Kåre Bjørgen er glemt. Det er ikke Vikernes og Hamsun. Mange tiår med Hamsun-debatt har relevans for tilfellet Vikernes. Om den ene av dem kunstnerisk sett er to eller ti ganger større enn den andre, endrer ikke faktum: De er begge sjangerskapende, verdenskjente og ideologisk ytterliggående – og derfor sammenlignbare verkebyller for sine landsmenn.