Tomme ord om forskning? | Liv Ramskjær

  • Liv Ramskjær
Det er synd at gode samarbeid stoppes av ny og snevrere utlysningspraksis.

Er Forskningsrådets ønske om mer humanistiske perspektiver i forskningsprosjektene bare kakepynt?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Den 10. april var det frist for å søke om forskningsmidler i Forskningsrådet. I sin tale under Museumsmøtet nylig understreket kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande betydningen av forskningen i museene.

Museumsforbundet (NMF) har de siste årene etablert Norsk museumstidsskrift, samarbeid med Universitetet i Bergen om forskerkurs og tilbud i forskningsseksjonen for å styrke denne.

Dette har effekt. Antallet ansatte med doktorgrad og autorisasjon som førstekonservator øker. Museene blir mer attraktive samarbeidspartnere for universitets- og høyskolesektoren.

Humaniorameldingen ga positive signaler, og Forskningsrådet har uttrykt ønske om økt implementering av humanistiske perspektiver.

Det er flott! Spørsmålet er om dette er tomme ord uten vilje og handling.

Tilgangen til forskningsmidler

Museenes muligheter til å delta i forskningsprosjekter er det siste året blitt innsnevret på grunn av implementering av et ESA-direktiv for å hindre kryss-subsidiering, samt en strammere definisjon av forskningsinstitusjon.

Museene som var akkrediterte forskningsinstitusjoner, måtte søke ny akkreditering for å kunne søke forskningsmidler fra Forskningsrådet. Tre av fem, Norsk Folkemuseum, Teknisk Museum og Holocaustsenteret, har foreløpig fått fornyet denne.

I tillegg har museer uten akkreditering mistet sitt grunnlag for å få tilgang til forskningsmidler. Reglene sier at man må være akkreditert for å få delta eller samarbeide med universitets- og høyskolesektoren om søknader til Forskningsrådet.

Den eneste måten for museene å delta i forskningsprosjekter på, er ved at de som søkere lar universitetene «kjøpe FoU-tjenester» av museene. Dette fratar museene mulighet til å delta på like vilkår. Universitetene får råderett over forskningen museumsansatte leverer.

Dette er et dårlig utgangspunkt for samarbeid og utvikling av forskning i museumssektoren og ikke beste måten for universitetene å få nytte av museenes kunnskaper på.

Kan ministrene se på saken?

I dag sitter noen på et universitet og et museum i nord og grubler for å løse dette dilemmaet før Forskningsrådets frist. Prosjektet har museenes medvirkning og kunnskapsgrunnlag som kjerne. Det er synd at gode samarbeid stoppes av ny og snevrere utlysningspraksis.

Museumsforbundet håper ministrene Trine Skei Grande og Iselin Nybø kan se på saken og snakke med Forskningsrådet slik at denne type barrierer kan unngås.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.