Debatt

Still strengere klimakrav til oss i bygg- og anleggsbransjen, Monica Mæland! | Andersen, Aspelund, Bengtsson, Folvik og Øyno

  • Morten Andersen
  • Grete Aspelund
  • Jimmy Bengtsson
  • Kjersti Folvik
  • Erik Øyno

Innleggsforfatterne ber kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland om å stille klimakrav til bygg- og anleggsbransjen. Fra 2020 må de første kravene til klimagassreduksjoner være på plass. TERJE PEDERSEN / NTB scanpix

Skal utslippene ned, trenger vi krav som regulerer klimagassutslipp i byggematerialer. Vi mener at byggeforskriftene er et fint sted å starte.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

På verdensbasis står bygg for rundt 40 prosent av energibruken og CO2-utslippene. Utslippene er mindre i Norge takket være ren, norsk strøm. Gjennom stadig tydeligere krav til energibruk i nybygg har hele næringen omstilt seg. Nå leveres ferdige bygg som oppfyller noen av verdens strengeste krave til energibruk, men våre ambisjoner stopper ikke der.

Investering kan utløse innovasjon

Nye byggematerialer og produkter for energieffektive bygg har sett lyset etter at myndighetene for alvor begynte å stille strenge krav om redusert energibruk fra nybygg. Tilsvarende må det skapes lønnsomhet for å produsere materialer og løsninger med lave klimagassutslipp.

Byggene og boligene vi bygger i dag, skal stå i 60 år eller mer. Livsløpsanalyser tilsier at omtrent halvparten av utslippene fra et nytt bygg stammer fra materialene ved oppføring av bygget. Insentivene for å bygge klimasmart med materialer med lavest mulig utslipp er dessverre mangelvare.

I 2017 ble det omsatt for 466 milliarder kroner i norsk bygg- og anleggssektor. Dersom kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland bruker byggeforskriftene klokt, kan disse investeringene også utløse innovasjon og nye klimaløsninger.

Les også

Forsker: Utslipp fra Johan Sverdrup-feltet tilsvarer 21 år med norske klimagasser

Still funksjonskrav med innstramming

Myndighetene må stille krav til klimagassutslipp fra hele livsløpet til bygg, fra produksjon til avhending, slik at det utløser etterspørsel etter innovative og nye produkter uten klimagassutslipp. Vi i bransjen skal fortsette å bygge energieffektive bygg, men det neste løftet må være å bygge med materialer produsert med så lave utslipp som mulig.

Vi ønsker funksjonskrav, ikke spesifikke teknologikrav, slik at vi som byggherrer, arkitekter, rådgivere, entreprenører og byggevareprodusenter kan skape nye og kostnadseffektive løsninger. Vi trenger også forutsigbarhet som kan utløse innovative løsninger. Dette kan for eksempel gjøres ved at forskriften ikke bare inneholder krav til klimagassutslipp av materialer, men også ved en årlig innstramning av kravet.

Forsterke norsk konkurransekraft

Byggevareindustriens forening presenterte nylig en analyse som viser at norske byggevareleverandører har lavere klimagassutslipp enn sine utenlandske konkurrenter. Gjennom å stille klimakrav til materialer kan vi styrke og videreutvikle norsk grønn teknologi. Investeringene i byggenæringen kan bidra til å forsterke norsk konkurransekraft.

Byggekraner over et anleggsområde i Bjørvika. PAUL KLEIVEN / NTB scanpix

I fremtiden kan det ikke være det samme om vi kjøper stål, betong eller takløsninger produsert med eller uten klimautslipp, eller om vi velger materialer som bruker fornybare eller fossil innsatsfaktor i produksjonen. Det må skapes et marked for byggematerialer med lave klimagassutslipp. Det må bli lønnsomt å bygge grønt.

I over ti år har aktører i byggenæringen utarbeidet klimagassregnskap for bygninger. Nå er næringen blitt enig om en norsk standard for dette. Verktøyene vi trenger ligger på bordet. Som bransje skal vi jobbe for at miljøsertifiseringene vektlegger klima tydeligere og skaper privat etterspørsel etter klimavennlige løsninger. Den offentlige rollen som innkjøper og bestiller må derfor styrkes.

Monica Mæland bør ta neste skritt og stille klimakrav til oss som næring. Fra 2020 må de første kravene til klimagassreduksjoner være på plass. Byggeforskriftene må utformes med tanke på halvering av utslippene i 2030. I 2050 skal vi oppfylle Paris-avtalen og levere karbonnegative bygg. Sammen kan vi klare dette. Norge kan gå foran.

  • Morten Andersen, administrerende direktør i AS ROCKWOOL
  • Grete Aspelund, administrerende direktør i Sweco Norge AS
  • Jimmy Bengtsson, konsernsjef i Veidekke ASA
  • Kjersti Folvik, direktør miljø og innovasjon i Aspelin Ramm
  • Erik Øyno, konsernsjef i Protan AS

Les mer om

  1. Monica Mæland
  2. Klima
  3. Byggeindustri
  4. Bygg og anlegg
  5. Debatt
  6. Innovasjon
  7. Utslipp

Relevante artikler

  1. DEBATT

    En krisepakke for bylivet kan redde bedrifter og innbyggere samtidig

  2. ØKONOMI

    DNB tilbyr grønne investeringer. Miljøorganisasjon mener klimaeffekten er null.

  3. DEBATT

    En industrirevolusjon er i emning

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 19. november

  5. KRONIKK

    Advarer mot fremtidens Frankenstein-monster: Teknologien vi omgir oss med, er ikke kjønnsnøytral

  6. DEBATT

    Hydrogen kan bli en fornybar universalløsning