Får den pensjonen som er lovet | Anniken Hauglie

  • Anniken Hauglie
Jeg tror de aller fleste vet at det ikke utbetales en tjenestepensjon på 66 prosent av sluttlønn i tillegg til en full alderspensjon fra folketrygden – det ville vært grovt urimelig, skriver Anniken Hauglie (bildet), her under forhandlingene i fjor om ny offentlig tjenestepensjon.
Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Aftenposten 18. juni spør Unni Bjelland hvor tjenestepensjonen hennes ble av.

Svaret er både enkelt og vanskelig – den ble samordnet.

Samordning er en integrert del av den tjenestepensjonsordningen arbeidstagerorganisasjonene inntil i fjor sloss for å bevare.

Ikke i tillegg

Offentlig tjenestepensjon er en såkalt bruttoordning som garanterer en gitt årlig samlet ytelse fra folketrygden og tjenestepensjonen.

For dem som har full opptjening, er bruttonivået 66 prosent av sluttlønn.

Det som utbetales i tjenestepensjon, er differansen mellom bruttonivået og folketrygden, dette kalles samordning.

Jeg tror de aller fleste vet at det ikke utbetales en tjenestepensjon på 66 prosent av sluttlønn i tillegg til en full alderspensjon fra folketrygden – det ville vært grovt urimelig.

Offentlig ansatte i Bjellands aldersgruppe som har full opptjening, er sikret en samlet pensjon på 66 prosent av sluttlønnen, vel å merke dersom både folketrygdpensjon og tjenestepensjon tas ut samtidig.

Tar man – som Bjelland – ut folketrygdpensjonen før man slutter i jobb, kompenserer ikke den offentlige tjenestepensjonen for dette. Resultatet blir et lavere pensjonsnivå enn 66 prosent.

Les også

Undersøkelse: Trenden er brutt. Folk vil pensjoneres tidligere.

Ingen glipp

Bruttoordningen er dårlig tilpasset de endringene som skjedde gjennom pensjonsreformen.

Etter pensjonsreformen blir årlig pensjon fra folketrygden høyere desto senere den tas ut.

Regjeringen Stoltenberg II forsøkte i 2009 å legge om offentlig tjenestepensjon etter tilsvarende prinsipper, men partene i offentlig sektor sa nei.

For arbeidstagerorganisasjonene var det da viktigere å beholde en god tidligpensjonsordning og garantien på 66 prosent enn å belønne dem som jobber lenge. Konsekvensene av det ser vi nå.

Systemet som ble videreført i offentlig sektor, gir klart høyere pensjon til dem som slutter tidlig enn til dem som står lenge jobb. Dette var ingen glipp eller en utilsiktet effekt, det var ønsket av partene.

Det er ikke Høyre, eller de andre regjeringspartiene, som har kjempet for å bevare dette systemet. Vi har jobbet for å legge om systemet, det har vært en av våre høyest prioriterte saker.

Og nå har vi endelig lyktes. Både partene og Stortinget har nå sluttet seg til at offentlig tjenestepensjon, for årskullene født fra og med 1963, skal utformes etter samme prinsipper som folketrygden.

Dette betyr lavere årlig pensjon for dem som slutter tidlig, og høyere årlig pensjon for dem som jobber lenge.

Les også

Ny pensjon for 800.000 ansatte i stat og kommune

Les også

Åtte ting du bør vite om den nye offentlige pensjonsordningen

Blir feil

Noen vil tape på det nye systemet, og noen vil komme bedre ut. Reformer er vanskelige når de innebærer kostnader for noen og ikke kun gevinster for alle.

Men vi kan ikke både gi dem som slutter tidlig like høy pensjon som før pensjonsreformen, og samtidig gi enda høyere pensjon til dem som jobber lenge.

Det har vi ikke råd til.

Det ville ha gitt én generasjon av offentlig ansatte et pensjonssystem hvor ingen får lavere pensjon, selv om de slutter når de er 62 år, mens de som jobber lenge, får muligheten til høyere pensjon.

Jeg mener det blir feil å gi én generasjon av offentlig ansatte et pensjonssystem med kun fordelene som ligger i pensjonsreformen, uten å bære noen av ulempene.

Regningen må i så fall tas av ansatte i privat sektor og alle generasjonene etter dem.